Akkurat nå 57
Jeg gjør nesten ingen ting, jeg er tiltaksløs, utladet.
Dette er den tilstanden jeg liker minst å være i. Jeg vaser rundt på nettet for å se om noe kan tenne meg, få meg opp igjen, avisrunden, twitter, facebook, google reader and such, til skammen tar meg.
For uengasjert til å sette i gang med noe, ikke trøtt nok til å sove.
Vi pleier bare fortelle hverandre ting på nett når vi er engasjerte,
hvis vi blir irriterte eller finner noe fint, hvis vi tenker på noe.
Dette er den tilstanden jeg liker minst å være i. Jeg vaser rundt på nettet for å se om noe kan tenne meg, få meg opp igjen, avisrunden, twitter, facebook, google reader and such, til skammen tar meg.
For uengasjert til å sette i gang med noe, ikke trøtt nok til å sove.
Vi pleier bare fortelle hverandre ting på nett når vi er engasjerte,
hvis vi blir irriterte eller finner noe fint, hvis vi tenker på noe.
innlegg av fr.martinsen på
21:23
5 Kommentarer:
Kjenner meg igjen her.
Det eg har tenkt mange ganger når eg sjøl er "der" er at kor vanskelig vi har får og godta kroppens signal om at den har behov for kvile.
Eg tror nemlig det er årsaken.
Det er da eg tar meg en marka tur og bare går der foten min vil og tenker de tankene som bare kommer.
Vi må likesom alltid ha noe målrettet i sikte eller noe som kan gi et resultat.
Kanskje søppelboksen må tømmes i blant.
mamma
Ja, det tror jeg. At vi må tømme søppelboksen, noen går i skogen, andre sitter og koper foran skjermen litt.
Og bortsett fra det, så erfarer jeg ofte at det kommer resultater av å ikke være målrettet. Målrettethet er bra, men når man vaser oppdager man andre ting. Hvis man tester noe uten en plan kan det komme uventede resultater.
Men akkurat nå er det koping og vasing uten venting på resultater som gjelder.
Hei igjen. Det eg også prøver og si er at, eg tror vi må gi hjernen rom for nye innspill.
Og at det helst skjer når vi er uengasjert.
En "kvileting" for meg er også og legge kabal på PCèn, det gjør eg nesten kver kveld.
Det samme når eg er på trening. Merker at det kvilebehovet blir meir og meir påtrengende hos meg.
Lurer i blant på om eg etterhvert blir usosial.
mamma
Jeg tror det er utrolig viktig med disse "jeg vil ingenting, ikke egentlig"-stundene... både fordi hjernen trenger det, men også fordi KJÆRE VENE så inspirert man føler seg etter en slik periode :)
Jeg har gjort samme erfaring som din "mamma".
Når jeg har lite tiltakslyst eller er lei og kjei, kjenner jeg meg selv slik at bør jeg skifte aktivitet. Har jeg jobba mye med kroppen, så trenger jeg "hjerneføde" som bøker, aviser,data eller en god samtale. Er jeg sliten i hodet etter en lang dag med mange mennesker og inntrykk via data osv , søker jeg ut i marka.
Jeg tror det handler om dette :
http://www.besmart-bebalanced.no/?page=tips
En annen mamma
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden