Polaroid, litt blogg..

..lite snapshots, hverdag muligens.

Litt som blogg?

Men som blogg oftest er bare når unge blekhårede rosakvinner skriver, og hverdagen de beskriver ain`t worthy merkelig nok.
Det kommer av at vi som syns vi kan vurdere andres uttrykk ikke får til å legge merke til at alt ikke er lagd for oss.

Jeg vil gjerne lese mer om hverdag. I dag ser jeg på Guardians sin lille polaroidserie. De ga 8 kjente fotografer et polaroidkamera for en dag. Jeg likte ikke best Nan Goldins ugle, slik jeg kunne trodd
men Martin Parrs lille historie om mora som ser på kona som skyper broren sin i Australia. Det er første skypeopplevelse for mor, like merkelig som polaroid var en gang. Det andre bildet er av en venn som kommer til middag med krykker.


Dobbeltklikk på bildet for å få det større og øke hverdagsfølelsen.