tirsdag, juli 28, 2009

Gilbert and George

Dokumentarer,

..biografier

Jeg får ikke nok av dem. Jeg vil lese om andres liv,
hvordan de gjør det, hva de tenker på, alt som kan skje i et liv.
Jeg er ikke så interessert i hva som er sant, biografier er ikke sanne heller, selvbiografier er en fremstilling av deler av seg selv.
Leser jeg en roman later jeg som om den er virkelig, nesten.

Jeg blir stadig mindre interessert i fiksjon på tv, men er det en dokumentar om et liv ser jeg den nesten alltid. Som regel er det kunstnere, det kunne like gjerne vært et menneske som ikke er kjent, men historiene om de ukjente fortelles i andre former,
ikke i fint redigerte dokumentarer,
de fortelles i nyhetsinnslag og der ingen kunne tru.

I kveld har jeg sett på en lang dokumentar om Gilbert and George. De går rundt og tenker at det kan være kunst det du ser ut av vinduet, hvis du ser på det på den måten. De tenker at de kan være kunst når de står i vinduet selv, for andre. Akkurat det pleier jeg å tenke, opplevelsen av det jeg ser kommer an på med hvilket blikk jeg bruker. Var det pretensiøst sagt? Neida.


Jeg likte dem adskillig bedre enn jeg trodde, jeg troddde de var to jålete menn, mind me. Vi får se at de syns livet, f.eks alkoholen kan synes i kunsten, at queer er total freedom, at verden er svært organisert i par så hvorfor skal det så ofte være ett individs (kunstnerens) tanker i kunst.

De snakker om friheten i å ikke ha et kjøkken

Og de snakker om elendighet.


De snakker om statens innvirken på kunst som reprsenterer landet, kunst-for-alle-begrepet og å selge en fin katalog i Kina for et pund når det kostet 8 pund å trykke den,
om hvorfor folk bare skal representeres av fjeset:

Hvorfor skal man ikke få se et rompehull?

Om the hood, forhud, kondomer og hijab.
Og om det litt mer kompliserte med tagger.



Jeg tenker på hvordan kunst - hvordan jeg nå enn oppfatter den,
på mitt vis - oftere får meg til å tenke enn politikk, statistikk, journalistikk, det er en generalisering men likevel.
Skjønt denne videoen er journalistikk på sitt beste, den åpner en verden og forklarer den for meg. Det hjelper meg til å utvide perspektivet på hva man kan gjøre i livet.






















Men så stivt som Gilbert, eller er det George, sklir gjennom verden så skulle jeg tro musklene hans ikke er så fleksible.
Videoen virker til 12. august

3 Kommentarer:

Blogger TaxiGudrun sa ...

Takk for linken, veldig bra for oss som bare har èn kanal. Et spennende kunstnerportrett. Her kan man vel virkelig snakke om kunstnere som tar standpunkt.
BRA!

29 juli, 2009 00:18  
Blogger Børge Skråmestø sa ...

Jeg har sansen for Gilbert & George. Jeg vet ikke helt hvorfor, men bildene er vakre. Har du sjansen, anbefaler jeg deg å se dem live. Noen av dem er enorme og som et slag i mellomgulvet.

29 juli, 2009 13:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det skal jeg absolutt prøve å få til en gang. Og jeg anbefaler, som du skjønner, å klikke på lenka og se dokumentaren, den var herlig.

29 juli, 2009 16:52  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start