Age-ism, knus den også 2
Forventninger til kjønn diskuteres hele tiden, det er bra, det er ikke nok: Vi stenger hverandre fortsatt inne i begrensninger og vi læres opp til å te oss innenfor de rammene vi har å bakse med. Vi kan bevege oss utenfor dem også, da vet vi gjerne at det er det vi gjør.
Selv om vi vet at mange lyver for foreldrene sine så syns jeg godt vi kan sammenlikne det med et kjæresteforhold. Det er ingen som anbefaler den type uttalt mistenksomhet mot en kjæreste, forhør om utroskap, at man tar den andres illojalitet for gitt.
Med kjærester stoler vi stort sett på det vi merker i kommunikasjonen, når den skurrer blir vi mer på vakt.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett det overbærende smilet hos en annen når jeg fortalte at jeg stolte på mitt eget barn.
Ingen ville tilatt seg det smilet hvis det var en kjæreste jeg snakket om, tross statistikken over skjulte seksuelle sidesprang.
Historiene om at ungdom mumler, de høres sløve ut i telefonen,
vil bare ha og ha, er uinteresserte ved matbordet, stønner, kaster håndklær på badegulvet og vet knapt hvor vaskemaskinen står.
Det blir ikke diskusjoner i media av det som når når noen sier at kvinner ved huskjøp er mer opptatt av gardiner enn takrenner.
Forventninger til alder er ikke under liknende luper
Jeg følger med og hytter neven og aldersrammer er en av årsakene til at jeg blogger psevdonymt, å ha det avis-tvangsmessige fr.martinsen (38) eller fr.martinsen (63) gjør noe med den som leser.Og jeg vil ikke ha det
Men akkurat nå er det ungdom jeg vil peke på. Snakken om ungdommer, forventningen til ungdommer. Det må være irriterende å bli møtt med en forventning om at man lyver f.eks. Jeg husker det selv, foreldre blir anbefalt å være mistenksom mot de fortellingene de får om hva man driver med.Selv om vi vet at mange lyver for foreldrene sine så syns jeg godt vi kan sammenlikne det med et kjæresteforhold. Det er ingen som anbefaler den type uttalt mistenksomhet mot en kjæreste, forhør om utroskap, at man tar den andres illojalitet for gitt.
Med kjærester stoler vi stort sett på det vi merker i kommunikasjonen, når den skurrer blir vi mer på vakt.
Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sett det overbærende smilet hos en annen når jeg fortalte at jeg stolte på mitt eget barn.
Ingen ville tilatt seg det smilet hvis det var en kjæreste jeg snakket om, tross statistikken over skjulte seksuelle sidesprang.
Historiene om at ungdom mumler, de høres sløve ut i telefonen,
vil bare ha og ha, er uinteresserte ved matbordet, stønner, kaster håndklær på badegulvet og vet knapt hvor vaskemaskinen står.
Det blir ikke diskusjoner i media av det som når når noen sier at kvinner ved huskjøp er mer opptatt av gardiner enn takrenner.
innlegg av fr.martinsen på
18:58
2 Kommentarer:
Jeg vet det. Første foreldremøte på ungdomsskolen til sønnen min ble vi anbefalt å ta en kikk i skoleveska til barna våre med jevne mellomrom, for slik kunne vi avsløre om de løy for oss. Det ble snakket som om foreldre hadde en slags rett til å tråkke over alle private grenser hos barna sine -ikke bare dersom vi hadde mistanke om at de slet med for eksempel rusmisbruk, men at vi nærmest skulle gjøre det til en vane. Det var nemlig ikke alltid vi kunne se på en persom at han eller hun misbrukte dop, sa de.
Det kan være nyttig å direkteoverføre argumentasjonen til kjærester: En av tre er utro. Ta en kikk i lommebok og logg deg inn i partnerens facebook, man kan nemlig ikke alltid se på en person at han eller hun er utro.
Jeg var i en samtale for en stund siden der halvparten syns det var helt legitimt å sjekke ungdommenes private saker, dagbok, e-post. Den andre halvparten var usikre. Det syns jeg var sjokkerende.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden