lørdag, juli 25, 2009

Rett før jeg sovner

..eller bare når jeg ligger og leser om kvelden litt før det igjen,
kommer det frem nye tanker, de kan virke ganske smarte i øyeblikket. Eller i det minste er det noe jeg vil tenke mer på.

Men jeg orker ikke skrive ned resonnementet, det blir et par stikkord på et blad. Fordi følelsen, eller tanken kan vi si, kjennes så sterk så stoler jeg på at jeg husker hva jeg tenkte på neste dag.

Det er ikke bestandig jeg husker det likevel. Nå sitter jeg med et blad med min skrift på: Gardiner - takrenner.
Og også: død T.D følelser.

Jeg er blank

Erfaring trøster meg. Jeg kommer ofte på det senere, neste gang et syn eller et ord i en bok leder tankene inn i samme assosiasjon.

5 Kommentarer:

Anonymous Hjorthen sa ...

Gardiner og takrenner har vel med utspillet om at menn må ta kontroll over huskjøpet vil jeg tro, men hvilke geniale tanker du hadde rundt det vet jeg jo ikke.

Men nå lurer jeg på det...

26 juli, 2009 06:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Sånn var det! Gardiner og takrenner, fant ved nærmere ettertanke ut at jeg ikke orket skrive om det, så kunne jeg havne i en Kjetil Rolness-felle og slutte allment om meg selv.

Det jeg tenkte på var at jeg selvsagt ville lagt merke til utseendet til leiligheten først, om jeg hadde lyst til å være der, lyset, flisene på badet, kjøkkeninnredning javisst, er det noe latterlig ved dette, hvorfor det evt?

Jeg har nemlig ikke tenkt å brette opp ermene noen gang og rive kjøkken og fliser og pusse og slipe, er det noe latterlig ved det?

Etter at jeg hadde vurdert ferdig om leiligheten var en slik der jeg ville trives å være i ville jeg undersøkt noen praktiskheter.

Men så, disse praktiskhetene, hvor ille er nå de hvis det ikke er råte på badet og det elektriske anlegget må skiftes?

Lenge etter at jeg kjøpte den leiligheten jeg bor i nå begynte jeg å tenke på hvor varmvannsbederen egentlig er. Jeg fikk for meg at det er viktig å vite hvor stoppekranen er også.

(Det siste der har Kristin Clemet lært av Donald)

Og så skjønte jeg at begge deler er i naboens atelier under meg. Det var jo ergelig. Men er det til å leve med? Javisst. De bruker jo nesten ikke varmvann der, en fordel tilogmed å ikke bruke plass på den svære varmvannstanken.

Hadde jeg kjøpt leiligheten min likevel? Såklart. Så her sitter jeg med takvindu som gir det beste lyset og høyde under taket som gir meg luft og peisen. Sånne detaljer som mannen i Huseiernes Landsforbund latterliggjør.

For ikke å snakke om generaliseringene hans, gidder ikke komme inn på dem.

26 juli, 2009 12:46  
Blogger TaxiGudrun sa ...

Jeg er veldig enig med deg når det gjelder Huseiernes Landsforbund. Magefølelsen er kjempeviktig: Vil jeg trives her?
Noe annet jeg pleide å spørre om når jeg så på hus, var: Hvordan er naboen?
En gang var svaret: Han sier ikke så mye. Men han er ikke farlig.
Å ha en uberegnelig nabo er like ille som råte nemlig.

26 juli, 2009 14:41  
Anonymous kh sa ...

Jeg synes det dummeste av alt med denne saken er boliganalytiker Gunn Helen Øye, som uttalte at "en gang ble en kvinne overbevist om at hun hadde gjort et godt boligkjøp fordi det var en stilig bokhylle der". Javel. En gang gikk det kanskje en mann på visning som glemte å spørre om hvor gamle soilrørene var også. Skulle det være et slags bevis, liksom?

26 juli, 2009 20:33  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja, det var tåpelig, jeg merket meg også den. Og ventet meg bedre av henne.

26 juli, 2009 20:49  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start