Orlando Fagin er androgyn

Det er en gammel mann i Sverige som kaller seg Orlando Fagin.
Han var en ulykkelig homofil på 50-tallet, han sov på benker og under sengen til horer og legen foreslo at han kunne kjønnsoperere seg til kvinne og så gjorde han det.

Han så for seg at han var en glad kone med kjøkkenduk og brun saus og tulipaner på duken, han var gift i 11 år og fortalte ikke mannen før helt til slutt at han hadde vært kvinne. Det gjorde vondt med sex for han hadde slurvet med å ha en utvidelsesstav i skjeden da den var ny og de hadde sex mellom lårene hans eller en sjelden gang og det gjorde vondt. Han sto opp om natten og barberte bort hår.

Han var en av de første som kjønnskiftet seg i Sverige i 1967.
Nå er Orlando ikke mann mer, men ikke kvinne heller i kjønnsorganene, han orker ikke flere operasjoner og lever som androgyn i uttrykket. Det ble teater av historien hans og jeg så på det torsdag på Torshov. Esben Esther Benestad satt rett bak meg og snøftet veldig høyt for å ytre mening.

Orlando var der og tok i mot applaus,
man kunne se at han var vant til å føle seg på en scene. Jeg hørte ham på radio.
Det er en trist historie, fortalt av en person som var reflektert i forhold til fortiden sin og i forhold til kjønn, men kanskje løy han også når han sier at han ikke merker noen sinnablikk.

Forestillingen spilles ut februar her i Oslo, senere skal den på turné til Bergen, Trondheim og Skien.

Teaterstykket minnet meg om en blogg.
Teksten er ren avskrift av de replikkene som falt da Orlando og en annen som skiftet kjønn og angret møttes i et radiostudio, med bilder av de virkelige personene projisert på veggen. Jeg likte det. Jeg liker teater som ikke insisterer på å være virkeligheten også.