Mick Jagger og meg

Det gikk som det ofte går, vin og snakk, det ble konsert likevel i går. Det var nesten ingen folk på Garage, noen kikka på mobilen, noen bare venta på noen som ikke ville gå, det sto vel 20 menn foran og fulgte med og så meg da. Jeg tenkte på, hvordan kan det gå økonomisk å hente et band fra Stockholm og sette dem på hotell,

..men enda mer på rockekoder

Hvordan får du til å stå på scenen og dandere alt håret foran fjeset sånn at vi ikke ser deg, det ser litt trist og komisk ut tenkte jeg, som om du prøver å leke Mick Jagger men så er det ingen (20) som vil se på.

- Det er ikke bare Mick Jagger som kan få ha hår i ansiktet, sa ungen min i dag. Nei det er sant det, jeg er enig.

Jeg sitter jo selv og skriver her

Jeg tenkte på så ulike kår vi gir forskjellige kunstutrykk, noen får synge i operaens akustikk, noen synger i bunnen av svømmebasseng og noen stiller ut bildene sine på biblioteket uten at det blir noe oppstuss av det.

Jeg begynte å se for meg kvinner på 60 med store pupper som henger litt ned og jordfargede klær, sånne kvinner som vi ikke bryr oss om, det de holder på med.

De er en slags punkere i kulturen

De holder på selv om andre ikke syns de er flinke, to grep og så produserer de. Når de er blitt flinke stiller de ut på biblioteket.
Jeg tenkte på at de kunne sittet backstage på biblioteket og røyke hasj og drikke for mye og når de kom inn i rommet stimlet folk og ville ha autografen og kjøpe t-skjorta.