torsdag, februar 05, 2009

Å tenke, å tenke på døden

Noen spurte på Underskog om hvor ofte man tenker på døden.
Jeg skrev et svar men måtte gi meg, det kunne blitt langt,
jeg tenker ofte på døden, mange ganger om dagen, men det er mange ting jeg tenker på mange ganger om dagen, de samme tingene om igjen, døden er en av dem.

Nå tenker jeg f.eks på hvordan jeg tenker.
Jeg tenker ofte i flash, at det kommer et stimuli (blikket mitt faller på en ting, jeg ser noe på nettet) og så kommer det en kort tanke som kanskje bare tar et sekund: Har jeg nok T-skjorter til å vare resten av livet mitt? Når jeg åpner T-skjorte-skuffen.

Og så tenker jeg lengre tanker, jeg ser for meg begravelser.
Men hver lange tanke tar egentlig ikke lang tid. Hvis jeg ikke leser eller gjør noe, hvis jeg bare tenker, hvor lang tid klarer jeg egentlig å tenke på et bestemt emne uten å flakse litt til et annet tema innimellom? Det vet jeg ikke. Og det syns jeg er rart. Jeg tror at andre mennesker tenker lenge på hver ting. Men det vet jeg heller ikke. Det er sjelden egentlig at folk refererer til Underskog i blogger og andre steder, rart egentlig, se hvor flaksende tankene mine går.

4 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Da jeg var liten og veldig redd for å dø, forsøkte jeg skrive opp i en bok hver gang jeg tenkte på døden i et forsøk på å kunne kontrollere tankene bedre.

Men det resulterte i stedet i at jeg hele tiden tenkte på døden og den nye streken jeg skulle skrive ned...

Nå er jeg stor og forsatt redd for å dø, men jeg har lært å akseptere tankene som driver inn i blandt.
De driver ut også nemlig.

For som du sier, det er så mange fragmenter av så mye rart som dukker opp, og plutselig tenker man på den gangen man satt på flyet og boken man leste handlet tilfeldigvis om å fly, eller at is hadde vært godt. Og så er det ikke så farlig lenger.

06 februar, 2009 15:46  
Blogger fr.martinsen sa ...

De driver inn og ut igjen ja. Hvor lenge er samme tema på plass i tankene uten å flakse? Jeg vet ikke for egen del men lurer likevel på om jeg kan være unormalt lite fastholden.

06 februar, 2009 17:58  
Anonymous Hjorthen sa ...

Jeg tenker også på døden, både egen og andres, sikkert flere ganger om dagen. Jeg tenker at det i grunnen blir litt godt å bli ferdig en gang. At livet er litt som å se film på kvelden når man er litt trøtt. Man sitter med følelsen av at man her sett det før, orker ikke helt engasjere seg i handlingen, våkner bare til liv når det er pupper på skjermen, og gleder seg egentlig til den er ferdig slik at man kan gå opp å legge seg under dyna og slukke lyset.

Jeg er en lystig fyr ja!

07 februar, 2009 02:05  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg tenker ikke at det blir godt å bli ferdig. Men jeg håper at jeg tenker det hvis jeg blir 90. Og så er jeg redd for at det ikke blir sånn.

Tikken Manus er 94 og hun sa at det eneste hun ikke er interessert i lengre er menn, hun vil gjerne leve for å se hvordan det går, med barnebarn og med samfunnet.

07 februar, 2009 09:17  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start