Hva så jeg?

Jeg så en alvorlig Audun Vinger, jeg så en bitteliten Ingrid Espelid Hovig og Levi Henriksen med cowboylook.
Jeg var på Gyldendalfest i går, Lindkvist ber om rapport.

Jeg rapporterer om kvinner

Jeg så på kvinner og menn og hvordan vi kler på oss og hvordan vi prioriterer hva vi satser på av det vi har i banken.
Kvinner satser på sex,

what else is new?

Jeg så bare Simen Hagerup med et annet kjønnsuttrykk blant mennene, med så avslappet gyngende gange at jeg tenker han er født med masaisko på. Ellers ser mennene ut sånn som menn stort sett ser ut, varianter av en nøytral jakke-og-bukse-uniform,
som jo egentlig ikke er nøytral kles-samlet sett, vi har bare blitt vant til å tenke sånn om den.

De mennene..

som ikke så avslappede ut (Bård Torgersen),
som ikke så alminnelig lukkede ut, som ikke så åpne og glade ut (Knut Faldbakken), dvs. de som det var noe påfallende med etter mitt blikk, de satset på makt-looket: de så utsøkt arrogante ut, stive kjever, rak rygg, bredbente, sentralt plassert i mengden, de som finner det naturlig at de står plassert i midten i et litt åpent område og at man ser på dem, likevel har de ikke fått det nådige blikket, kommer kanskje aldri til å få.

De kvinnene..

som ikke så avslappede ut, som ikke så alminnelig lukkede ut (meg), som ikke så åpne og glade ut
(periodevis meg tror jeg) og som ikke sa: se jeg gir faen i hvor tiltrekningskraften min har tatt veien eller jeg satser i alle fall på at de store puppene mine og den hese latteren min forteller deg at jeg er en morsom øl-partner, de kvinnene satser på sex og de er jaggu de fleste av dem.

Selv på forlagsfester

Det ser stadig ikke ut som kvinner tror at hjernen er nok,
at fellesmenneskelige egenskaper er nok.
Eller at sexappeal er noe som kan smøres tynt på til hverdags og så kjøres opp i volum i øyeblikk av betydning.

Så mange kvinner går rundt med gullbelter og røykebrune pupper som velter ut, med synlige stringtruser, med hysteriske smil, med stadig skottende blikk mot den mannen de snakker med, eller sidemannen, alle disse bekreftende kommunikasjonstegnene som mange kvinner må gi absolutt hele tiden:
jeg hører hva du sier,
jeg liker det,
jeg liker deg.
Og jeg har sko som er på vei til å gi meg hammertå,
bh-en knager men hva faen puppene er klemt opp og frem og brillene har hjørner så jeg håper du skjønner at jeg har hjerne samtidig,
jeg har hjerne men du ser vel at jeg ikke neglisjerer pulbarheten min, ikke et øyeblikk absolutt ikke.