Før så jeg på tv
(Det gjør vondt i skrivehjertet mitt siden bare nest siste versjon av teksten til spalten jeg skriver i Journalisten var den som kom ut i avisa og på nett. Her er den endelige. For den som leser her ofte er den noen gjentakelser. I alle fall:)
Jeg har fulgt med på Daktari, Skippy og Flipper hos naboen en lang mørk bakke unna, Olga Korbut, Nadia Comaneci og skisøndag på gulvet på det knyttede blå teppet, L.A. Law, Ally McBeal, Store Studio og Dagsrevyen i den gamle saueskinnstolen i min egen stue.
Da det analoge bakkenettet ble skrudd av sa jeg til den store ungen min at hun fikk gå og ordne med sånn boks. Jeg kan betale, bare la meg slippe å tenke på det. Vi bor sånn til at vi bare har bordantenne, ikke kabel. Gjør som du vil, sa jeg, men ikke gi meg en pakke når jeg likevel ikke kan få svensk tv. Jeg vil bare ha boks og så fortsetter vi med NRK og TV2 og svensk nett-tv slik vi pleier.
I ukene før nettet ble slått av så jeg med ømhet på NRK som stadig sendte crawls over skjermen: Hvis du ser denne teksten blir tv-en din snart svart. Snart blir tv-en vår svart, sa jeg til den store ungen. Snart er jeg den eneste som ser crawlene, tenkte jeg.
Så ble skjermen svart. Den ene dagen har tatt den andre, nå har det gått et halvt år og det er ikke kommet noen boks i hus.
Vi har fjernsynsapparat men ingen tv-signaler.
Jeg innbiller meg at jeg har forvandlet det til et eksperiment.
Da internett kom hjem til meg endret vanene seg uten at jeg tenkte over det, jeg fløt med. TV ble sekundærmediet i stua, jeg brukte sidesynet på Viggo Johansen mens jeg skypet med mamma og gikk på googlemap for å se hvor Aserbajdsjan egentlig ligger. Fjernkontrollen lå ved siden av meg. Hvis Viggo sa noe spesielt, guffet jeg lyden opp et øyeblikk. Jeg slapper av på nett også. Før så jeg på tv-serier for å roe meg, nå vaser jeg rundt på internett.
Da jeg fikk internett hadde jeg ikke forutsett at jeg fra samme dag skulle slutte å slå på tekst-tv mens jeg fortsatt satt i lenestolen for å ta av meg ytterskoene. Jeg pleide være en manisk tekst-tv-bruker. Nå slår jeg på dataen mens jeg tar av meg ytterjakka og skriver inn koden før jeg går på do. Jeg sluttet å hente inn Aftenposten om morgenen og jeg sluttet å slå på Dagsnytt klokka 7. Det eneste jeg er interessert i klokka 7 om morran er om Wenche Foss fortsatt lever og det forteller vg.no meg mest effektivt.
Det er deilig å ha det stille.
Jeg har levert mobiltelefonen tilbake til jobben ettersom jeg likevel er koblet til nettet mestparten av døgnet. Jeg har levert avisabonnementet tilbake fordi jeg likevel bare leste helgeavisene. Nå kjøper jeg helgeavisene selv for jobben min er ikke så moderne at den skjønner at mange av oss leser nyheter på nett.
Siden jeg nettopp hadde opplevd en ikke-planlagt mediebrukrevolusjon internt i meg tenkte jeg at det skulle bli interessant å se hva som nå skulle skje med medievanene mine.
Ville radio bli en ny-gammel venn? Skal du ikke slå på radioen da, spør jeg meg innimellom, du pleide jo syns det var trivelig med stemmer i bakgrunnen. Men nei, det blir ikke mer radio om kvelden, det er de samme gamle radiovanene, jeg husker bare å slå på Ukeslutt slik jeg alltid har gjort på lørdagene. Så fortsetter jeg kanskje med Studio Sokrates men hvis Jungeltelegrafen begynner går jeg på postkontoret og henter bøker som jeg har kjøpt på nettbutikk etter å ha lest om dem i svenske nettaviser.
Eller jeg støvsuger til Hallo i Uken er klart, kanskje fortsetter jeg med Ut i Verden med Sverre Tom Radøy og Jens A. Riisnes, det spørs hvor de skal. Selv om jeg har erfart at Radiodokumentaren klokka 10 og Kurer klokka 12 er program som passer for meg og jeg tenker at jeg sannelig skal slå på radioen før, så blir det ikke noe av.
Jeg slår ikke på radioen før 12.30 slik jeg alltid har gjort det. Det er fortærendes, som faren min sier. Jeg er ikke et viljestyrt individ.
Ville jeg begynne å se mer på nett-tv? Det var jeg ganske sikker på. For jeg har sett på svenske programmer på nett lenge, Kobra, Arty, Babel. Jeg setter meg til og ser. Det er koselig å sitte helt inntil skjermen. Men selv om det er lett å se på Dagsrevyen direkte på NRK i Internet Explorer mens jeg skriver i Firefox, så gjør jeg det nesten ikke. Det er ikke samme kosen når den ikke står og surrer i bakgrunnen. Kanskje hvis jeg får meg to pc-er?
Noen vaner ser det ut til å ta et halvt liv og endre mens andre er gjort på øyeblikket. Jeg hører ikke mer på musikk heller.
Vi er uenige i familien. Jeg savner å halvfølge med på Grosvold mens jeg er på nett og vil ha tv men den store ungen syns tv er stress,
hun vil ha ro mens hun gjør kjemilekser.
Før så jeg på tv
Nå vaser jeg rundt på internett. Jeg var glad i se på tv jeg.Jeg har fulgt med på Daktari, Skippy og Flipper hos naboen en lang mørk bakke unna, Olga Korbut, Nadia Comaneci og skisøndag på gulvet på det knyttede blå teppet, L.A. Law, Ally McBeal, Store Studio og Dagsrevyen i den gamle saueskinnstolen i min egen stue.
Da det analoge bakkenettet ble skrudd av sa jeg til den store ungen min at hun fikk gå og ordne med sånn boks. Jeg kan betale, bare la meg slippe å tenke på det. Vi bor sånn til at vi bare har bordantenne, ikke kabel. Gjør som du vil, sa jeg, men ikke gi meg en pakke når jeg likevel ikke kan få svensk tv. Jeg vil bare ha boks og så fortsetter vi med NRK og TV2 og svensk nett-tv slik vi pleier.
I ukene før nettet ble slått av så jeg med ømhet på NRK som stadig sendte crawls over skjermen: Hvis du ser denne teksten blir tv-en din snart svart. Snart blir tv-en vår svart, sa jeg til den store ungen. Snart er jeg den eneste som ser crawlene, tenkte jeg.
Så ble skjermen svart. Den ene dagen har tatt den andre, nå har det gått et halvt år og det er ikke kommet noen boks i hus.
Vi har fjernsynsapparat men ingen tv-signaler.
Jeg innbiller meg at jeg har forvandlet det til et eksperiment.
Da internett kom hjem til meg endret vanene seg uten at jeg tenkte over det, jeg fløt med. TV ble sekundærmediet i stua, jeg brukte sidesynet på Viggo Johansen mens jeg skypet med mamma og gikk på googlemap for å se hvor Aserbajdsjan egentlig ligger. Fjernkontrollen lå ved siden av meg. Hvis Viggo sa noe spesielt, guffet jeg lyden opp et øyeblikk. Jeg slapper av på nett også. Før så jeg på tv-serier for å roe meg, nå vaser jeg rundt på internett.
Da jeg fikk internett hadde jeg ikke forutsett at jeg fra samme dag skulle slutte å slå på tekst-tv mens jeg fortsatt satt i lenestolen for å ta av meg ytterskoene. Jeg pleide være en manisk tekst-tv-bruker. Nå slår jeg på dataen mens jeg tar av meg ytterjakka og skriver inn koden før jeg går på do. Jeg sluttet å hente inn Aftenposten om morgenen og jeg sluttet å slå på Dagsnytt klokka 7. Det eneste jeg er interessert i klokka 7 om morran er om Wenche Foss fortsatt lever og det forteller vg.no meg mest effektivt.
Det er deilig å ha det stille.
Jeg har levert mobiltelefonen tilbake til jobben ettersom jeg likevel er koblet til nettet mestparten av døgnet. Jeg har levert avisabonnementet tilbake fordi jeg likevel bare leste helgeavisene. Nå kjøper jeg helgeavisene selv for jobben min er ikke så moderne at den skjønner at mange av oss leser nyheter på nett.
Siden jeg nettopp hadde opplevd en ikke-planlagt mediebrukrevolusjon internt i meg tenkte jeg at det skulle bli interessant å se hva som nå skulle skje med medievanene mine.
Ville radio bli en ny-gammel venn? Skal du ikke slå på radioen da, spør jeg meg innimellom, du pleide jo syns det var trivelig med stemmer i bakgrunnen. Men nei, det blir ikke mer radio om kvelden, det er de samme gamle radiovanene, jeg husker bare å slå på Ukeslutt slik jeg alltid har gjort på lørdagene. Så fortsetter jeg kanskje med Studio Sokrates men hvis Jungeltelegrafen begynner går jeg på postkontoret og henter bøker som jeg har kjøpt på nettbutikk etter å ha lest om dem i svenske nettaviser.
Eller jeg støvsuger til Hallo i Uken er klart, kanskje fortsetter jeg med Ut i Verden med Sverre Tom Radøy og Jens A. Riisnes, det spørs hvor de skal. Selv om jeg har erfart at Radiodokumentaren klokka 10 og Kurer klokka 12 er program som passer for meg og jeg tenker at jeg sannelig skal slå på radioen før, så blir det ikke noe av.
Jeg slår ikke på radioen før 12.30 slik jeg alltid har gjort det. Det er fortærendes, som faren min sier. Jeg er ikke et viljestyrt individ.
Ville jeg begynne å se mer på nett-tv? Det var jeg ganske sikker på. For jeg har sett på svenske programmer på nett lenge, Kobra, Arty, Babel. Jeg setter meg til og ser. Det er koselig å sitte helt inntil skjermen. Men selv om det er lett å se på Dagsrevyen direkte på NRK i Internet Explorer mens jeg skriver i Firefox, så gjør jeg det nesten ikke. Det er ikke samme kosen når den ikke står og surrer i bakgrunnen. Kanskje hvis jeg får meg to pc-er?
Noen vaner ser det ut til å ta et halvt liv og endre mens andre er gjort på øyeblikket. Jeg hører ikke mer på musikk heller.
Vi er uenige i familien. Jeg savner å halvfølge med på Grosvold mens jeg er på nett og vil ha tv men den store ungen syns tv er stress,
hun vil ha ro mens hun gjør kjemilekser.
innlegg av fr.martinsen på
21:09
7 Kommentarer:
Fin tekst å avslutte dagen med. Takker!
Jeg kjenner meg selv veldig godt igjen i innlegget ditt , før henta jeg avisa, nå er det rett på nett, jeg får ikke den lille trimturen om morgenen en gang .Finner hele tid unnskyldninger for å gå på nett, en oppskrift, betydningen av et ord, skattelistene fra DN som forteller ALT ....Jeg har da TV , men ser mye på nett.
Kalles vi avhengig , og i
tilfelle , hvor i h* fører det hen ???
Hva kunne jeg ikke brukt all denne tida til ? trim, besøk, lesing , husarbeid osv.osv.
Sarepta
Ikke husarbeid vel?!
Statistisk sett ville det vært ren tv-seing tror jeg.
Jeg tror jeg ser det anderledes enn deg. Jeg trenger ikke ha unnskyldninger for å gå på nett, nettet er en gjennomintegrert del av det å leve etterhvert. For meg.
Å lete etter fakta er en funksjon, å vase rundt fordi man ikke gidder noe annet er en annen funksjon. Nå vaser jeg på nettet når jeg er i sløvehumøret, før zappet jeg på tv. Jeg tror vi trenger å gjøre noe ikke helt formålsrettet også, for å hvile, og så være aktiv, begge deler på nett. Er det ikke deilig?
Og så har vi pleid å straffe oss selv når det kommer et nytt medie, nå er det pc-en det ikke er bra å sitte foran, før var det tv, video, boka..
Jeg vet ikke om jeg forstår deg rett, har du dårlig samvittighet for at du sitter foran pc-en eller spøker du litt med meg?
I alle tilfelle, det er merkelig hva vi syns er fint å bruke tid på og hva vi skammer oss å bruke tid på. Jeg syns ikke det henger helt sammen det der.
Jo , nettet er deilig , det tilfredsstiller både zapping og fakta .Så deilig at jeg blir fysisk inaktiv . Leter jeg etter betydningen av et ord,så fjerner jeg meg ofte totalt fra utgangspunketet , og blir værende der .Jeg har vel ikke dårlig samvittighet over nettbruken,men det irriterer meg at jeg er så tiltrukket av det i tide og utide. Det er som kjent en tid for alt.
Sarepta
Men er det nettet som gjør en fysisk inaktiv egentlig? Jeg tror ikke det, er det egentlig nettet?
Og er det ikke fint å være tiltrukket av noe og så er det der? Det jeg gjør på nettet som tilfredsstiller meg, det er jo bra. Jo, jeg syns det.
Da jeg leste denne posten i går, hadde jeg nettopp vært på franskskole og debattert tv. Da hadde jeg lyst til å si mye av det du sier, men mangelen på fransk vokabular stoppet meg som regel. DET var fortærendes.
Fransklæreren vår fortalte forresten at i Frankrike er det med tv igjen blitt en markør på klasseskillet. I lav-inntekts-og-utdanningsfamilier har de tv i alle rom i huset. I høy-inntekts-og-utdanningsfamilier er det datamaskiner. Jeg mistenker at det er litt sånn i Norge også. (En 19-åring jeg kjenner sa det sånn: “TV? Er ikke det litt nittitalls?”)
Når jeg er i Norge, klarer jeg meg fortsatt ikke uten P2 om morgenen. Og frokostavis i helgene. Jeg er på nett hele dagen i uken, men savner det ikke når jeg er ute og gjør andre ting. Det er vel et tegn på at det har den plassen det skal ha, tror jeg.
Hehe, 90-talls ja. Jeg kan jo påstå at jeg går retro hvis jeg kjøper meg boks og får tv-seing inn i tradisjonsformen igjen.
Klasseskille, det høres rimelig ut. Da blir det nok ikke mer posh enn det er hjemme hos meg, 3 monitorer som vi bare kan se utvalgte dvd-er og videoer på og i øyeblikket 4 pc-er, fordelt på to personer.
I går satt/gikk jeg forresten og kosa meg og så på Dagsrevyen og Store Studio på nett mens jeg rydda, det fungerte fint.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden