I går: øl og Patti
En herlig kombinasjon etter min smak. Jeg var så virr og hyper i hodet og lettet over jobb-børen som var gjort unna at jeg åpnet en boks øl da jeg kom hjem 16.30.
Hun er hjemme hos foreldrene, vi ser mamma og pappa i sofaen, pappa i Roskilde-T-skjorte fra 1996. Hun og pappa står i hagen og snakker om den slevjende hunden til foreldrene og at hun må kvitte seg med spytt selv på konsert. Det har jeg sett.
Vi er hjemme hos henne, vi ser ungene hennes, en togtur hun tar med datteren i Japan, hun viser frem babytøy med flekker på og forklarer hvilke vaskevaner hun hadde på den tiden.
Hun viser frem en kjole hun hadde da hun var barn og jeg tenker på en kjole jeg selv hadde da jeg var 7-8 år. Det var en strekmønstret sommerkjole, jeg kjenner for meg det tynne stoffet.
Det eneste jeg ikke likte var et øyeblikk i filmen der hun skuespiller seg selv eller noe men hun er ikke på en scene.
Alt dette kan du gjøre i dag hvis du vil. Du kan åpne en ølboks klokka 16.30 og se filmen 17.00 på Filmens Hus. Eller lørdag.
Her kan du se en trailer til filmen
Det er blitt bok også.
Da jeg filmen var ferdig så jeg den veldig fine filmplakaten og ble stående og vente på vakten for å høre om jeg kunne ta den.
Jeg ble finta ut av to luringer som bare tok den, heldige dem.
Jeg gikk i stedet på bar og tok en øl og merket meg at det ikke var langt på natt, klokka var litt over 20.00 bare.
Så hjem og rett i seng før leggetid.
Ah, der er nyttårsaften/bursdagskonsertbillettene lagt ut
Søker du i det hvite feltet oppe til venstre kommer hele harangen av Patti-Smith-poster frem.
Joda, tidsdetaljene er viktige mener jeg
Jeg drakk tre bokser øl før jeg kom til Rockefeller der dokumentarfilmen om Patti Smith ble vist 18.00. Jeg drakk øl mens jeg så filmen, det var en herlig følelse. Jeg kjøpte doble øl i baren selv om jeg var alene. Jeg gikk på do og tenkte på at det er godt å være i live, å kunne sanse de stygge fargene på do der. Jeg ser dem, jeg erfarer dem. En dag skal jeg ikke det. Godt å være i live og jeg bestemte meg for at det ikke var banalt å tenke dette.Men full var jeg
Jeg er usikker på hvordan andre folk ser film, jeg filtrerer det meste gjennom mitt eget liv. Patti Smith møte en gammel kjæreste, gammel som seg selv, fra den første tiden i New York, hun snakket om en annen kjæreste og at han likte å dra til Coney Island og spise pølser på Nathans. Der har jeg vært tenkte jeg, der var det for mye fettmat og for store porsjoner selv for meg.
Hun er hjemme hos foreldrene, vi ser mamma og pappa i sofaen, pappa i Roskilde-T-skjorte fra 1996. Hun og pappa står i hagen og snakker om den slevjende hunden til foreldrene og at hun må kvitte seg med spytt selv på konsert. Det har jeg sett.
Vi er hjemme hos henne, vi ser ungene hennes, en togtur hun tar med datteren i Japan, hun viser frem babytøy med flekker på og forklarer hvilke vaskevaner hun hadde på den tiden.
Hun viser frem en kjole hun hadde da hun var barn og jeg tenker på en kjole jeg selv hadde da jeg var 7-8 år. Det var en strekmønstret sommerkjole, jeg kjenner for meg det tynne stoffet.
Det eneste jeg ikke likte var et øyeblikk i filmen der hun skuespiller seg selv eller noe men hun er ikke på en scene.
Alt dette kan du gjøre i dag hvis du vil. Du kan åpne en ølboks klokka 16.30 og se filmen 17.00 på Filmens Hus. Eller lørdag.
Her kan du se en trailer til filmen
Det er blitt bok også.
Da jeg filmen var ferdig så jeg den veldig fine filmplakaten og ble stående og vente på vakten for å høre om jeg kunne ta den.
Jeg ble finta ut av to luringer som bare tok den, heldige dem.
Jeg gikk i stedet på bar og tok en øl og merket meg at det ikke var langt på natt, klokka var litt over 20.00 bare.
Så hjem og rett i seng før leggetid.
Ah, der er nyttårsaften/bursdagskonsertbillettene lagt ut
Søker du i det hvite feltet oppe til venstre kommer hele harangen av Patti-Smith-poster frem.
innlegg av fr.martinsen på
07:56
7 Kommentarer:
jeg filtrerer også gjennom eget liv når jeg ser film, trodde faktisk jeg var alene om det. tenker på steder jeg selv har vært i filmen, eller later som om jeg er en av personene i filmen.
men noen ganger går det for langt, da er jeg langt ute på viddene i egen fantasi og må hente meg kraftig inn igjen
Det er ikke alltid jeg henter meg inn fra viddene heller.
Jeg tenker at det var antakelig ikke dette filmen/konserten/foredraget/utstillingen/jeg tenkte at jeg skulle oppleve, men jeg ville ikke opplevd akkurat dette hvis jeg ikke var her. Så det er bra.
Jeg trenger fantasifor hele tiden. Jeg tenker kjempegodt på biltur, det holder med trær som beveger seg, hus - hvem bor der. Men nå tenker jeg meg bort ved hjelp av kommentarforet ditt, på viddene, henter meg inn igjen.
Er vel litt med film som med "virkeligheten", det vi ser og opplever filtreres gjennom oss selv og livene våre? Kjente meg i alle fall veldig igjen i din beskrivelse av det; som vanlig finner du de gode ordene for å beskrive det.
Hadde vært så fantastisk bare en gang å kunne sett og opplevd "virkeligheten" gjennom en annens filter, fullt og helt. Kunst og litteratur kan jo være et forsøk på dette, virkeligheten sett med andre øyne, men det blir igjen filtrert gjennom oss selv? "Ingen slipper unna seg selv" - gammelt jungelord av Kjartan Kristiansen
Ja, det er sant, det er som med virkeligheten.
Særlig har jeg hatt lyst til å se verden gjennom en annens øyne når vi har vært to og gått gjennom de samme gatene, sett på de samme kunstverkene. Da skulle jeg ønske at jeg en stund kunne hoppe inn i den andres hode og få vite hvordan det vi gjør ter seg sett gjennom dens filter.
En fin ting med alkohol er f.eks at jeg satt i baren og turte å spørre barmannen om det var ok at jeg tok bilder der, bare av baren, ikke folk. Så det nederste bildet, det er jeg som øver meg.
Nå spurte jeg Oslo Filmfestival om jeg kan få/kjøpe Patti Smith-plakaten, men de har bare to og det er andre foran meg i køen.
Shit. Men det er koselig å snakke litt med seg selv her.
Det er altfor få som snakker med seg selv i kommentarfeltet.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden