søndag, november 23, 2008

Idealisme mot angst?

Det mest gjenomskuelige trikset er å skrive om at det er vanskelig å skrive så det skal jeg ikke gjøre. Men det er vanskelig å skrive.
Og nå må jeg skrive ferdig spalten til Journalisten og jeg har gått med det i hodet og knødd men det kommer ikke noe magisk frem. Det kommer frem noe, men jeg ser på det og det ser bare surt og belærende ut og hvem vil være det?

Ikke jeg

Så da tenkte jeg at hvis jeg tar ut sursiden av meg her, så har sur fått sitt, og så kommer det noe annet sprellende frem etterpå.

Det er en plan i alle fall

Kan det tenkes at sur stenger for magisk, magisk står og stanger?

Men nei

Jeg har ikke anlegg for å tenke på skikt og soner i auran heldigvis.

Miriam Larsen skriver spalte i Aftenposten og jeg blir muggen av å lese henne. Jeg blir arrogant også, jeg leter etter hersketeknikkene mine og finner dem, så uelegant. Så lite raust av meg.

For Miriam Larsen har en analyse.

Den er slik:

De som er 25 år smører seg med krem i stedet for å gå i tog fordi det står i Elle at vi fortjener det og derfor får de angst. Vi som er så gamle at vi gikk i demonstrasjonstog en gang drar nå til Italia på magedanskurs og derfor får vi angst.
Det går ikke frem av artikkelen hvordan denne koblingen er kommet i stand. Miriam Larsen tar det for gitt at vi ikke bryr oss om verden fordi vi går mindre i tog og fordi hun ser på tv. Mot slutten av artikkelen kommer det musikk snikende inn under, bare hør:

Ikke gå på spa for å føle deg bedre så du kan få overskudd til å gi noe til dine medmennesker. Gi noe til dine medmennesker og så belønn deg selv med å gå på spa. Kanskje har dine uselviske gjerninger ført til at du føler deg glad og opplagt og gitt huden din en helt ny glød som gjør at du ikke trenger å gå på spa, likevel.

Som en prest skriver Miriam Larsen. Å nei jeg kjenner at det ikke går over. Jeg skal fortsette å være sur, jeg fraber meg at en 25-åring (eller Arnt Folgerø (61)) kommer med analysene sine.
Tenk hvordan jeg kommer til å bli når jeg blir like gammel som Ingeborg Moræus-Hanssen. Det skal sannelig bli tider.

20 Kommentarer:

Blogger Martine Votvik sa ...

Så fønni... Jeg er egentlig ganske enig med henne, selv om jeg synes det er noen drøye forenklinger ute og går.

Jeg tror gjerne at en dose idealisme kunne gitt enkelte noe av det de leter etter av mening her i livet. Samtidig vet jeg at det aldri kurerte angsten min. Okei det ble faktisk litt lettere å puste etter at jeg greide å rope at horekunder er noe dritt i megafonen, men jeg tror at det handler mer om grenseoverskridning og selvrealisering heller enn idealisme.

Man får fin rødfarge i kinnene av å stå ute i kulden og rope da... Kom på demo, få naturlig glød!

23 november, 2008 18:02  
Blogger fr.martinsen sa ...

Drøye drøye forenklinger.

Grenseoverskriding er en fantastisk følelse, litt som spa? Men nei, jeg kjenner følelsen.

Hei forresten,
jeg leser deg.
Satte bloggen din inn i google reader for litt siden.

23 november, 2008 18:16  
Blogger Martine Votvik sa ...

Så kult at du leser meg :) Jeg er inne på deg innimellom også.

23 november, 2008 18:42  
Anonymous Bharfot sa ...

Hvorfor er alle så sure på Miriam Larsen? Dette hun skrev likte jeg: «Meg-generasjonens største myte er at man må elske seg selv, før man kan elske noen andre. Det er jo så innlysende at det er omvendt: Du kommer ikke til å elske deg selv før du elsker noen andre, for det er jo nettopp det at du er i stand til å elske andre mennesker som gjør deg til en person det er verdt å elske.» Kanskje er det enkelt, men noen ganger er det enkle det beste, var det ikke sånn?

23 november, 2008 20:50  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det er bare meg som er sur på Miriam Larsen her tror jeg.

Er det en meg-generasjon som først og fremst vil elske seg selv da? Eller i det minste, er den her noe mer enn den generasjonen før som hun skriver om, som nå er i Italia på kurs? Jeg er ikke så sikker på det.

Jeg tror årsaken til at vi kjøper mye kremer skyldes Jens Evensens grep rundt oljen mer enn Elle, vi kjøper Elle også pga. olja vel.

Det som fikk meg sur er den koblingen mellom manglende samfunnsengasjement og psykiske problemer.

23 november, 2008 21:11  
Blogger Strekker sa ...

Jeg ble også sur. Først var jeg vantro, så ble jeg sur.

Og jeg tar en gammel fr.martinsen med sure oppstøt fremfor Moræus Hanssen NÅR SOM HELST. Jo eldre og surere desto bedre, når jeg tenker meg om. Dét kan bli interessant.

23 november, 2008 21:46  
Blogger fr.martinsen sa ...

Vi får følges ad.

23 november, 2008 21:52  
Anonymous Bharfot sa ...

Jeg mente ikke her, men har hørt flere ergre seg over henne idag. Jeg hang meg ikke så mye opp i det med generasjon, opplevde mer at hun snakket om en meg-tid, siden hun ikke bare nevnte de unge men også de mer voksne. Og hun har da et poeng? Folk er da meg-orientert, og ville blitt mer fornøyd om de ikke var det? Selv blir jeg ihvertfall mer fornøyd jo mer jeg ser utover og glemmer å se på meg selv hele tida. Det der med spa og velvære har jeg ihvertfall aldri skjønt, noe så kjedelig. Utoverfokus er bra i min bok.

23 november, 2008 22:14  
Anonymous Ondekvinner sa ...

Æsj, ja, jeg ble irritert, ja. Hvilken verden er dette, tenker jeg? Hvem drar på Spa mer enn to ganger i året lissom? Jeg synes ikke folk er sånn.

Det irriterer meg også at kronikken er så kvinneretta: Ikke noe om videospill, jakt og mekking på bil. Bare kvinner holder på å drukne i seg selv. Hallo. Hva med å reflektere to cm. ut fra egen snute.

Jeg tenker bare: Så gå i demo da. Mange som gjør det. Bare slutt å sipp.

24 november, 2008 09:24  
Anonymous tb sa ...

Jeg pleier nesten bestandig å være enig med deg, vet du.. Så jeg ble nesten lit tkjmpeoverrasket da jeg oppdaget at jeg satt og nikket litt sånn enig og nestenbifallende til mye av det jeg leste i den aftenpostenspalten.. Syntes det var ganske presist, mye av det.
Men jeg er enig i:
- at koblingen til psykiske lidelser er søkt
- at jeg ikke er så overbevist om at forrige generasjon var stort bedre, heltehistoriene til oss sosm snart er godt voksne, er stort sett sånne som man må ta med en dugelig klype salt
- at generaliseringer alltid tar feil (men det er noe med "tidsånden", ja. zeitgeist og slike ting? som ikke nødvendigvis kan forenkles ned på individnivå, men som likevel kan være ganske sant?)
- at den var bedrøvlig kvinnesentrert i sin beskrivelse, menn er jo også en del av megmegmegfordivifortjenerdet-bølgen, selv om Elle ikke er utgitt for oss
- at Jens Evensen har skylda; ingen kan bli så rike som vi uten å miste sin sjel (oj! patos!)

24 november, 2008 09:37  
Anonymous Anonym sa ...

Kanskje du kan skrive om finanskrisa i journalisten svigersøster. Om panikk-ord og sånt.
Svigersøster.

24 november, 2008 10:29  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg har diskutert det på jobben her også over kaffekoppen. Jeg kjøper ikke forsvaret for kronikken som jeg syns blir for mye sånn: Jo men det er jo fint at hun engasjerer seg. Litt mer må vi (jeg) kreve.

Den tidsånden jeg ser bortsett fra at vi er sylta med penger er den FrP-aktige-vinden. Og den går vel over mye av Europa? Men dette er ikke mitt felt og derfor skal jeg ikke trekke noen konklusjoner heller.

Er vi mer selvsentrerte nå enn for 30 år siden? Nja. Mulig vi var selvsentrert på en litt annen måte bare.

Ah, svigersøster, hei. Ja. Men jeg har så få poenger på det syns jeg. Jeg holder på, på mitt vis.

24 november, 2008 13:26  
Blogger SciPhu sa ...

Jeg likte innlegget til Mriam Larsen veldig godt. Javisst finnes det forenklinger i argumentene hennes, men konklusjonen om Ubuntu synes jeg var presis og tankevekkende: Du må hjelpe andre for å hjelpe deg selv, ikke omvendt.

25 november, 2008 13:36  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg ser nok ikke med så skeptiske øyne på å hjelpe seg selv, jeg ser ikke på det som noe mistenkelig, men menneskelig. Og det betyr IKKE at jeg ikke mener man skal hjelpe andre, jeg gjør det. Ellers syns jeg ikke man skal gi noe til andre for å få noe tilbake, det er ofte ren anstendighet som gjør at man bør det.

Nåja, det er svært tema det der gitt.

Hvis det er flere en meg som er interessert i megmegmeg så kan jeg si at jeg ble lettet av at redaktøren i journalisten likte det jeg leverte ham i dag. Den teksten har plaget meg i uvanlig stor grad. Such is life.

Nå skal jeg ikke tenke på tekst noe særlig mer, nå skal jeg hjem. Øl skal jeg drikke.

25 november, 2008 16:00  
Blogger Anathema sa ...

fr.martinsen:
I dette tilfellet er jeg enig med deg. Jeg liker ikke det at hun setter opp det å være snill med seg selv mot å være snill mot andre. Jeg tror heller det er en sammenheng der enn en motsetning, ofte iallfall.

25 november, 2008 18:27  
Blogger Kathleen sa ...

Jeg vil og se film om Patti!

26 november, 2008 14:19  
Blogger Kathleen sa ...

Oi, jeg trykket på feil innlegg...

26 november, 2008 14:20  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hvis du legger et nytt inn der du tenkte det kan jeg bare ta bort disse tre siste kommentarene..

26 november, 2008 16:33  
Anonymous Anonym sa ...

Det var deilig å lese at det ikke bare var meg som ble sur av å lese Miriam Larsen. Jeg orka ikke lese det to ganger en gang, for liksom å identifisere hva som gjorde at jeg ble sur. Men jeg tenker allikevel at det var temmelig overfladisk, lettvint, historieløst.

01 desember, 2008 23:11  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ja!
(jeg har visst begynt med utropstegn de siste dagene)
Det var faktisk merkelig mange som aksepterte alt som var feil fordi hun ville godt. Det syns jeg er merkelig, det er ikke nok. Men dette har jeg sikkert skrevet rett oppi her. Jeg ble bare glad for å se en ny reaksjon på denne posten.

01 desember, 2008 23:19  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start