One day, Agnes
Anna Scott: "Really. And, one day not long from now, my looks will go, they will discover I can't act and I will become some sad middle-aged woman who looks a bit like someone who was famous for a while."
Agnes Ravatn er dobbelt lærerdatter som har vært i Tromsø og lansert boka si og innom Rorbua for å få noe å skrive spalte om.
"Kvinnene kjem inn døra i samla flokkar, og strenar fram til bardisken der dei bestiller rusbrus og pærecider. Det er synd å seie det, men vi visste det vel uansett frå før: Visse fråskilde kvinner i førtiåra kjenner ingen grenser i sin vulgaritet. Dei er aggressive, pågåande, og utstyrte med prangande smykke og utringing ned til navlen. Dei sminkar seg som om apokalypsen er like rundt hjørnet. Slik går dei rundt og prøver å selje eit produkt som ikkje kan halde seg i lengda."
Apokalypsen er like rundt hjørnet, Agnes.
Jeg vet det, det er meg du ser, det er meg du grøsser av.
Agnes Ravatn er fortsatt i sin ungdoms vår, bare se på henne.
Jeg er aggressiv og pågående
og jeg har prangende smykker.
Men dette kommer ikke til å skje med deg. For du er lærerdatter (dobbelt) og har gått på skrivekunstakademi og tar master i nordisk.
Du kommer til å ta plass på den riktige måten, slik kvinner av din klasse skal, ta det med ro, det kommer til å gå bra,
du kommer til å bli akkurat passe.
Sitatet er fra spalten til Agnes Ravatn i Dag og Tid,
dessverre ikke lagt ut på nett.
Ellers? Til tross for at Agnes Ravatn er headhuntet til å være IT og informasjonskoordinator på Skrivekunstakademiet har hun skrevet denne analysen av internett.
Agnes Ravatn er dobbelt lærerdatter som har vært i Tromsø og lansert boka si og innom Rorbua for å få noe å skrive spalte om.
Det blir ikke pent
Lærerdøtre (dobbelt) som blir tvunget til å høre et coverband (og det lite utdanna publikumet) synge we don`t need no education og samtidig måtte se på de lokale kvinnene på 40 år mens hun tenker "Jo, men de gjer det!" de skriver sånn:"Kvinnene kjem inn døra i samla flokkar, og strenar fram til bardisken der dei bestiller rusbrus og pærecider. Det er synd å seie det, men vi visste det vel uansett frå før: Visse fråskilde kvinner i førtiåra kjenner ingen grenser i sin vulgaritet. Dei er aggressive, pågåande, og utstyrte med prangande smykke og utringing ned til navlen. Dei sminkar seg som om apokalypsen er like rundt hjørnet. Slik går dei rundt og prøver å selje eit produkt som ikkje kan halde seg i lengda."
Apokalypsen er like rundt hjørnet, Agnes.
Jeg vet det, det er meg du ser, det er meg du grøsser av.
Agnes Ravatn er fortsatt i sin ungdoms vår, bare se på henne.
Men en dag Agnes
Produktet kan ikke holde seg i lengden, det skjedde med meg, fraskilt i 40-åra uten grenser. Huden begynte å henge, den ble gusten, håret mistet farge, jeg må sverte vippene og skyte frem utringingen og jeg strener til disken der rusbrusen er å få.Jeg er aggressiv og pågående
og jeg har prangende smykker.
Jeg vil bli sett, bare en gang til Agnes!
La meg få oppleve det en gang til, la noen ville kjøpe produktet mitt.
Men dette kommer ikke til å skje med deg. For du er lærerdatter (dobbelt) og har gått på skrivekunstakademi og tar master i nordisk.
Les leksene dine, Agnes
Så er du sikret å ikke vase rundt med altfor mye av noe.Du kommer til å ta plass på den riktige måten, slik kvinner av din klasse skal, ta det med ro, det kommer til å gå bra,
du kommer til å bli akkurat passe.
Sitatet er fra spalten til Agnes Ravatn i Dag og Tid,
dessverre ikke lagt ut på nett.
Ellers? Til tross for at Agnes Ravatn er headhuntet til å være IT og informasjonskoordinator på Skrivekunstakademiet har hun skrevet denne analysen av internett.
innlegg av fr.martinsen på
20:38
17 Kommentarer:
Jeg blir faktisk litt lei meg når unge kvinner ser på voksne kvinner på den måten. Men det er klart du har rett, det er også en klassegreie. Men gjør det fordømmelsen mindre ubehagelig? Ikke for meg. Godt poeng det med «akkurat passe», jeg får lyst på et masseopprør mot akkurat passe.
Nei, det gjør slett ikke fordømmelsen mindre ubehagelig at det også er en klassegreie. Det er mest en klassegreie tror jeg, slik hun skriver.
Det er nok en klassegreie ja.
Men fy så kjedelig det er, det er jo nærmest en opplest og vedtatt sannhet det der at damer på byen i aldersgruppa 40 pluss er "de verste", det har man hørt så mange ganger at det nesten blir provoserende kjedelig når Ravatn skriver det hun gjør? Hun skriver jo bare det alle andre i hennes aldersgruppe sier, selv om hun forsåvidt skriver det bedre da.
Jeg makter ikke å se at folk skriver godt når de tenker så dårlig.
Ja, jeg er lei av den nedlatende holdningen til voksne kvinner som er ute og drikker som jeg ser endel.
Aggressive og pågående; guuud så ukultivert. Så UKVINNELIG!
Dette virker som enda en bok (som jeg sjølsagt ikkehar lest, ikek en gang hadde hørt om før jeg leste Hjorthen og deg) som bevisstløst resirkulerer kjønns- og klasse-stereotyper? Omtrent som svigermorsvitser, dette her?
Helt enig, ordene er klærne tankene ifører seg når de kommer ut, men pene klær kan ikke skjule dårlige tanker. De dårlige tankene overskygger de pene ordene. De som ikler dårlige tanker gode ord, er på en måte de verste?
Ja ukvinnelig er det også..
Hadde du ikke tenkt på det før altså? Nei der ser man, å være hvit, rik, frisk mann påvirker perspektivet. Og man legger ikke merke til det en gang.
Hører dere? Man legger ikke merke til det en gang. Derfor er det selvsagt også sånn at jeg har mine hvite flekker av perspektivløshet. Og jeg vet ikke om dem trist nok.
Visst har jeg tenkt på det før. Tenker på det nesten hver dag, midt i min uavklarte klassereise som jeg fortsatt er, urban intellektuell men fortsatt med røtter i snøscooter og karsk og bygdafest og dugnad og elgjakta som jeg er, you can take the boy out of the country, but you can never take the country out of the boy.. En del av meg vil alltid være der, med karskkoppen, sammen med de skrålende 40-årige damene (og herrene) i den baren. Og selvsagt ser jeg slike konstruksjoner av kjønn (kvinnelighet er å være akkurat passe, diskret, tilbakeholden etc) og klasse (den vulgære arbeiderklassens dårlige smak forstyrrer oss intellektuelle prateklassemedlemmer) hele tiden, selvsagt blir jeg irritert hver gang jeg ser det jeg fortsatt tenker på som intellektuelle "byfolk" rakke ned på det jeg fortsatt tenker på som "oss", og selvsagt opplever jeg denne dobbeltheten, dratt mellom det faktum at jeg foretrekker belgisk årgangsøl framfor rusbrus, og Tom Waits framfor Living next door to Alice, og det like sterke faktum at jeg hører til der også, og ikke bare her. Hver gang jeg er innom Samvirkelaget i heimbygd, føler jeg meg fremmed og heime på en gang. Og hver gang jeg må velge mellom opera eller samfunnshuset, så har jeg en tendens til å falle ned på samfunnshuset, i alle fall i teorien.. i realiteten blir jeg sittende midt i mellom, på gjerdet, uten at det en gang gir bedre utsikt å sitte der. Tror forrsten vi trenger mange flere cupfinaler! Mye mer hemningsløs flatfyll og vulgære damer som ikke kjenner sin plass i den dannende intellektualitetens offentlighet. Flere drosjesjåfører som digger opera. Og flere pianobarer der pianisten kan synge Tom Waits og Bob Dylan. (og i min serie av totale avsporinger, tror jeg dette tok litt prisen.. men det var en sammenheng i det da jeg tenkte det. æresord!)
Ja Agnes, der tok du meg på kornet der jeg står ved bardisken i mine leopardtights, store glitrende beltespenner og lange røde negler mens jeg med AGGRESSIVT blikk spaner etter ett mannebein å dra etter håret hjem til min tomme seng. Fråskild er jeg jaggu også, den jævelen jeg var gift med en gang i tiden drev noe hænky pænky med et smårips og borte ble'n. Svusj!
Agnes, du har mye moro å se fram til når du bikker 40. I dine sobre svarte klær,i vinbaren der du elegant nipper til et glass årgangsvin mens du med et AGGRESSIVT blikk ser etter en mann å dra etter håret hjem til din tomme seng. For fråskild har du jaggu blitt du også. For mannen din (professoren) rota med en ung litteraturstudine, og borte vekk ble'n. Huffameg...
AA
Det er så fantastisk BRA dette, frmartinsen. Deg på sitt beste!
Og ja, det er så trist å føle behov for å spytte på andre typer kvinner på denne måten. Det er vel ikke Agnes de pynter seg for, tenker jeg. Men de burde kanskje ta hensyn til sarte sjeler, dempe seg litt, ikke være så mye, ikke leve sånn som de vil. Tenk litt på Angnes - ikke vær så jævla egoistiske, det er så fælt for Agnes å se på.
Heia Martinsen!
Takk Drus og lotten,
Jeg liker å sitte på gjerdet og kikke rundt i alle retninger, tb.
Fler cupfinaler, fler gretewaitsløp med brisne kvinner med ansiktssminke, ja til Tom Waits i pianobaren, eller Tom Waits i operaen mens drosjesjåførene også ser på!
Nå avsporer jeg meg selv, det gjør ikke noe. Det er forresten mange drosjesjåfører som hører Alltid Nyheter og P2.
På med leopardtightsene AA, det skjer nok mye av det samme ved pianobarene, bare i ulik innpakning.
Innlegget var knall, really. Men på tal om nødvendigheten av å "spytte på andre kvinner" - er det ikke å gå litt vel giftig til verks, å poengtere avsenderens utseende, famile, –AgnesProduktet, vadå? Jeg syns innlegget er innihampen stilig, og så lukter det litt surt også?
Håper det ikke går for mye surlukt her, jeg er nesten enig med deg.
Jeg håper ikke jeg ville trukket frem noens utseende og familie/klassebakgrunn hvis det ikke var relevant for det som er den offentlige diskusjonen. Men blikket hennes når hun beskriver det hun ser er jo i høyeste grad påvirket av av nettopp det. Vil jeg påstå.
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Tusen takk.
Er det lov mon tro? Det er jo mer enn et sitat. Må se nærmere på akkurat det i morra. En annen ting, jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle gjøre teksten større?
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Ja, såklart, trykke på pluss, hvor hadde jeg tankene mine. Takk igjen.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden