Den som har etternavn
Hvis noen er i offentligheten uten etternavn er de unger, narkomane, utviklingshemmede eller kvinner det kan du være sikker på. Butikkene til arbeideklassekvinner har en tendens til å hete
Bentes Negledesign og hvis de har hageblogg så syns det godt hvem som er kvinner og menn.
Bentes Negledesign og hvis de har hageblogg så syns det godt hvem som er kvinner og menn.
innlegg av fr.martinsen på
18:20
7 Kommentarer:
Eller idrettsutøvere.
Ser samme fenomenet i jobben min. Kvinnelige leger svarer ofte på callingen med fornavn. Middelaldrene og eldre menn konsekvent med etternavn.
En yngre mannlig lege fortalte dog at det tok tid å bruke kun etternavn fordi dr....var far det!
gulsnare
Husker tilbake da vi fikk den første kvinnedyrlegen og hun presenterte seg med fornavn. Det ble rett og slett pinlig så nå går alle dyrlegene på fornavn..
Å si Hanne og Nilsen i samme setning ville folk tro at du hadde et mere personlig forhold til ho Hanne enn til han Nilsen.
Gode eksempler. Jeg pleier presentere meg med for- og etternavn i telefonen på jobb.
Jeg misliker noens måte å tvinge inn fornavnet mitt i en setning, gjerne flere ganger i løpet av en kort jobbtelefonsamtale. Det er en påtvunget intimisering. Det er ment som et salgstriks tenker jeg.
En gang gmens jeg gikk på barneskolen, begynte plutselig all gutta å tiltale hverandre med etternavn. Var visst veldig tøft, eller noe. Og det ble hengende. Var vel en del av konstruksjonen av oss som menn?
Etternavn tror jeg aldri slo helt an blant mine kompiser i oppveksten, der var det klengenavn som gjaldt. Suppa, Bassen, Tryta etc. Noe som henger ved meg enda, jeg har egentlig klengenavn på de fleste jeg kjenner tror jeg, og når Flopsy i en periode begynte å referere til meg som Johansen føltes det veldig fremmed for meg. Nesten som å være i militæret?
Noen menn kaller meg Martinsen, da blir jeg forvirret et øyeblikk og tror at de flørter med meg.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden