Jeg ser på bolemannen
Nå trener jeg hele tiden men sikkert ikke så ofte som bolemannen, sikkert ikke. Jeg begynner å tro at bolemannen er noe treningsstudioet har plassert ut slik at jeg skal ha noe underholdende å se på mens jeg trener, som musikken de har.
De er mannens hyperversjon, en manneparodi,
som damene med verdens sværeste pupper.
Jeg ante ikke at det fantes så mange menn i nabolaget mitt med overarmer så tjukke at de står ut fra kroppen og nakker så korte at ansiktet er rødt og lår så langt fra hverandre at de ser ut som de har bæsjet på seg og skal løpe hjem men så kan de ikke løpe.
Jeg får de ikke ut av hodet, jeg får lyst til å bli kjent med dem.
Hvor er de ellers, jeg syns aldri jeg ser sånne menn på gata,
hva jobber de med. Når de har kommet opp på muskelnivå,
hvor mye trener de hver dag for å holde seg der.
De er mannens hyperversjon, en manneparodi,
som damene med verdens sværeste pupper.
Jeg ante ikke at det fantes så mange menn i nabolaget mitt med overarmer så tjukke at de står ut fra kroppen og nakker så korte at ansiktet er rødt og lår så langt fra hverandre at de ser ut som de har bæsjet på seg og skal løpe hjem men så kan de ikke løpe.
Jeg får de ikke ut av hodet, jeg får lyst til å bli kjent med dem.
Hvor er de ellers, jeg syns aldri jeg ser sånne menn på gata,
hva jobber de med. Når de har kommet opp på muskelnivå,
hvor mye trener de hver dag for å holde seg der.
10 Kommentarer:
Kanskje du kan be folk om å skrive inn til deg hver gang de ser en boler, hvor er han, hva gjør han, hvordan er humøret? Så får man en slags oversikt etter hvert?
Armene deres blir så korte. Som en dinosaurus.
Ja.
Det er sant, humøret. De ser veldig innbitte og alvorlige ut. Men så har de også det lærbeltet rundt midjen som ser stramt ut så sånn at de får sikkert ikke puste fritt.
Kanskje de ikke jobber. Kanskje de bare trener.
Men hvem gir de proteinpulver og egg og fisk og ris og annet pulver..?
De er ikke lærere i alle fall, det tror jeg ikke.
NAV ?
jeg tror det er en avtale på gang. De "underholder" mot kost og losji.
Kanskje de legger seg i et hjørne på gymmattene om kvelden og spiser energibarer.
Å, nå synes jeg synd på dem. De prøver å holde rundt seg selv, men armene er for korte, det eneste de kan gjøre for å holde varmen er å trekke inn de små testiklene sine, mens de suger på et hardkokt egg. Stakkars, stakkars, stakkars.
Det er de som har stått modell for Olaug Nilsens personer Liv og Ølgjer i Vi har så korte armar!
...maniskhet, mangel på kommunikasjon, å bli fulgt med et våkent blikk av andre..
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden