Jeg ser på bolemannen

Nå trener jeg hele tiden men sikkert ikke så ofte som bolemannen, sikkert ikke. Jeg begynner å tro at bolemannen er noe treningsstudioet har plassert ut slik at jeg skal ha noe underholdende å se på mens jeg trener, som musikken de har.

De er mannens hyperversjon, en manneparodi,
som damene med verdens sværeste pupper.
Jeg ante ikke at det fantes så mange menn i nabolaget mitt med overarmer så tjukke at de står ut fra kroppen og nakker så korte at ansiktet er rødt og lår så langt fra hverandre at de ser ut som de har bæsjet på seg og skal løpe hjem men så kan de ikke løpe.

Jeg får de ikke ut av hodet, jeg får lyst til å bli kjent med dem.
Hvor er de ellers, jeg syns aldri jeg ser sånne menn på gata,
hva jobber de med. Når de har kommet opp på muskelnivå,
hvor mye trener de hver dag for å holde seg der.