En sånn kveld

Det ble en kveld så sen og så morsom i går at jeg endte med å elske Nils Bech som sto i baren og spilte Joni Mitchell-sanger,
elske baren selv og alle menneskene i den, det ble så sent at jeg nå sitter med en cola til frokost og sevenelevenboller.

Men hvordan kom jeg hit, det var jo ikke det som var meningen da jeg tenkte fremover på kvelden mens jeg økte belastningen på to styrkeøvelser etter jobb i går.

Det er slike tilfeldigheter som starter med at jeg sier, jo vi rekker å ta et glass før vi går på lanseringen av Personae, joda ett til og hele flasken. Og på lanseringsfesten er det rosa søtt kliss å drikke men det er jo gratis og man kommer seg ikke ut av den fella, eller man, la meg si jeg. Jeg ser ikke ut til å komme ut av den fella tross lønnstrinn som gjør at jeg kan kjøpe all den drikka jeg vil.

Jeg hørte Stig Sæterbakken lese teksten om at vi aldri må slutte å pynte oss for hverandre, ikke når vi har vært gifte lenge heller,
vi må aldri vise oss i joggebuksa. Da jeg leste det nikket jeg og var sympatisk innstilt til teksten men når jeg står der og hører ham lese og ordene synker helt inn, med andres latter over det gamle ekteparet med nupper og sammensunkne rygger som lydunderlag,
så blir jeg sur over arrogansen.

Jeg blir irritert av å tenke på at vi blir anbefalt å aldri være avkledde og avslappede overfor hverandre og jeg tenker på forfatteren Stig Sæterbakken, er det sånn du skriver også tenker jeg, hvor langt inn får vi komme, hvor mye pynt er det i språket, er pynt og distanse poenget ditt, men dette vet jeg ikke for jeg har aldri lest ham og jeg fikk ikke lyst nå.

Og hva gjør vi så, vi går

Vi beveger oss mot John Dee, for gjennom kommentarfeltet i går
ble jeg oppmerksom på Joan as Police Women og jeg tenkte at det kunne være noe. Men så tok vi et barstopp på den korte veien mellom DoGa og John Dee og den ene ølen og jeg vil røyke og jeg vil snakke med alle plutselig og jeg snakket med en som jobbet i Sydsvenskan og jeg sa kjenner du Shampoo Rising, mine helter
og det gjorde hun.

Fornuften tok meg en gang utpå natta men da var konserten slutt for lenge siden og nå sitter jeg her og drikker cola og har skrevet av meg disse private, ikke personlige, detaljene. Sånn, til arbeid.