fredag, september 26, 2008

Against All Odds liksom

(fra Journalisten i dag)

Bare sportsjournalister på radio og TV stiller spørsmål så selvfølgelige at vi i min familie har gjort det til sport å rope svaret. Sliten nå? spør journalisten han som vakler over streken.
NEIDA roper vi, vi er blitt samstemte med åra også.

Nå gjelder det bare å ta en kamp om gangen og fokusere på arbeidsoppgavene, det er helt sikkert.

Jeg ser på sporten på tv og føler meg alene i verden.
Reporterne roper så høyt, det er metaforer om franske åpninger og lag som fosser frem selv om de ikke ror og ikke seiler.
Sportsjournalister som er opptatt av menneskets mulighet til å presse seg selv er lite opptatt av å presse språket sitt.

Jeg liker å se på sport, men de spør ikke om det jeg lurer på:
Hvordan får du det til?
Hvordan merket du det?
Hva er om å gjøre nå?

Løperne møtte veggen, de måtte helt ned i kjelleren sier de i kamera på Bislett. Hva er det bak veggen, tenker jeg. Hva finner de i kjelleren? Er det mismot og tårer og oppkast bak veggen. Klarer de å finne frem til nye krefter nede i kjelleren, against all odds liksom.
Er det det som er det fantastiske med prestasjonen,
at de kjemper mer enn det man skulle tro var mulig?

Jeg kjemper ikke noe særlig og derfor kommer jeg ikke til å springe i New York Maraton, for jeg vil ikke ha vondt hvis jeg ikke må.
Og derfor kommer jeg ikke til å gjøre noe fantastisk,
noe alle nevner, noe jeg får en pris for.

Jeg sitter på jobben og når arbeidsoppgaven kjeder meg åpner jeg bare noen e-poster,
det er jo jobb det også.

Jeg kan gå med på at jeg kan arbeide mer fokusert, journalister skulle tenkt på overføringsverdien og spurt idrettsfolk mer om fokuseringen etter skirennet, hvordan får du til å fokusere så godt? Jeg trøster meg med at de fokuserer så smalt i skisporet at de ser ut til å jobbe med forsikring alle sammen etter at VM er over.

Hva skal vi med sportsfolk egentlig? Vi teller det de gjør, vi tar tida på dem, det er litt gøy. De fokuserer på en ting og så oppnår de det eller de oppnår det ikke. Hvorfor skal de være forbilder, er det fordi de har så seige muskler og så god lungekapasitet, er det fordi de har vært i kjelleren? Hvorfor skal ikke Myggen spille fotball nå, skal ikke folk som har gjort usunne ting også kunne gjøre sunne ting?

Hvis vi skal ha forbilder kan vi ikke heller ha noen sånne "du faller, du klarer kanskje å reise deg igjen."

Det er noe urealistisk gladkristent over havregrøtgjengen som ikke faller, som ikke røyker. De røyker ikke, men de tar astmamedisin og de tar korsbåndsoperasjoner og spiseforstyrrelser.

Motefolk har også spiseforstyrrer men det er bare de som får tyn for det, vi syns sportsfolk er sunne. De kan gå seg en rask fjelltur etter at sportskarrieren er ferdig og fjell er bra, men fjell er ikke alt livet har å by på og langsom fjelltur er også fint.
Sport er søndagsskolegullstjerne
mens motebransjen er satans verk.

Sandvolleyballjenter har se-meg-se-navlen-min-drakter, vi klager likevel ikke over at de er dårlige rollemodeller. Sportsjournalister er skamløse i hyllesten av kroppene i olympiatoppentroppen.

Men damebladredaktører skammer seg slik at de limer inn en historie om kvinner i Afrika. Landslagstrenere i fotball skammer seg ikke over forsikringene om at ingen mobber kameraten min her.
Det gjelder bare hvis vennen min er brun, hvis vennen min syns en annen gutt på Norway Cup er søt så er det verre.

Jeg liker sport, jeg liker mote også. Jeg vagler meg til på motevisning og håper de har lært seg iver siden sist. Nei.
Det er sportsfolk som hopper opp og ned og smiler så bredt at vi tror at de koser seg, modeller ser ut som de ikke har lyst til å være på noe scene, de ser ut som ungdommer som er truet med på familiemiddag og nekter å skjule det.

14 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Morsom lesing:) Sport kan være morsomt å se på, men hvis jeg f.eks. ser en fotballkamp hender det jo faktisk at jeg må slå av lyden for å slippe alt snikksnakket.

26 september, 2008 12:58  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk.
God og dårlig journalistikk finner man i alle underkategorier, men jeg syns det er en opphoping av dårlig i sports-en.
Og mote forsåvidt.

26 september, 2008 14:02  
Blogger abre sa ...

God tekst, og flere gode poenger.

26 september, 2008 19:38  
Blogger Synline sa ...

"Gi ungdommen en flaske sprit før idretten tar dem" sa Per Inge Torkelsen en gang. Jeg ser definitivt poenget i den. Toppidrett er ikke sunt.

Jeg lurer ofte på om det føles pinlig å stille så dumme spørsmål som sportsjournalister gjør. Det kan da umulig føles naturlig?

27 september, 2008 00:09  
Anonymous Anonym sa ...

Haha, jeg liker din oversettelse av det mest overbrukte ordet i Americas next top model.

Look fierce = se ut som ungdommer som er truet med på familiemiddag og nekter å skjule det

Altså burde alle som har vært tenåring ha et godt utgangspunkt som modell.

27 september, 2008 07:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Takk Abre og Minneapolise, alle som ikke har glemt hvordan det var å sur-slapp-tryne kan gå modell ja, det vil jeg påstå. Jeg har alltid ønsket meg arroganse heller, hvis de nå ikke kan utstråle glede som er førstevalget mitt.

Hei Synline,
jeg tror ikke de er flaue og jeg tror det føles helt naturlig ettersom en stor andel av menneskene bare gjør slik man pleier uten å vurdere saken noe særlig. Sånn der slapp dagens arroganse gjennom, kanskje det kommer mer snart også, vi får se.

27 september, 2008 12:50  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg er ikke i mot sport , tvert i mot , men hvorfor får for eksempel topp- fotball ta så stor plass i media ? Eller trenger publikum topp- fotballen/ idrettene så intenst ? Og i så fall, hvilke hull i egen tilværelse tettes da ?

Den betydningen toppidretten har for publikum, er kanskje viktigere enn hvordan idrettsfolk ser ut , vi ofrer dem gjerne på det
alteret ?

Suuuurmula

27 september, 2008 13:38  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hvordan idrettsfolk ser ut er ikke så viktig isolert sett nei, enig med deg i det.

De har jo betydning for oss på ulike vis, men det har sannelig kulturfolk også og det ergrer meg hvor lite mediene satser på kultur i forhold til sport. De skulle sendt journalister ut for å lage reportasjer fra konserter og utstillinger og teateråpninger, men ikke. Bare hvis det er overskridelser folk gjør med kroppen sin skal det brukes penger.

27 september, 2008 14:15  
Anonymous Anonym sa ...

Syltynne ,senete kropper er visst et " must " for at idrettsfolkene skal pushe grenser , og vi som publikum heier dem fram.

Men , hvorfor er det så viktig ha noen å heie på , gir det spenning eller kanskje en følelse av fellesskap som vi ellers mangler ?

Kultur er jo ikke så målbart, og det er ingen tidssjema og tabeller.

Suuuurmula

27 september, 2008 15:24  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg liker å heie, jeg liker å telle og å se om noen klarer det. Det kan være spennende, jeg kan blir rørt.

Det oppstår helst på løp og langrenn, høydehopp og helst hvis jeg har et slags forhold til vedkommende, at jeg vet noe om dem sånn at jeg føler meg på deres parti. Det holder ikke bare å være norsk, jeg heier ikke spesielt på norskhet.

27 september, 2008 16:20  
Blogger ogjegbare sa ...

Når jeg ser på sport tenker jeg mye på om noen kommer til å falle og slå seg, særlig skihopp og sånn kjapp alpin. Super G? Og da blir det jo veldig, veldig skummelt.

Og hvis noen faller og slår seg, får jeg dårlig samvittighet og vondt i magen, fordi det var det jeg satt og tenkte på.

Men hva gjør sportsjournalistene da? De kan jo ikke si "hva føler du nå?" hvis noen skader seg skikkelig? Flyr de inn krim- og krigsreportere?

27 september, 2008 17:00  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det minner meg om når jeg ser på tyrefekting. Da håper jeg at oksen vinner, nei ikke ta matadoren, jo kjør på okse, ta han sjølgode bleien med hoftene så fremskutte, nei stakkars han kan dø.

27 september, 2008 17:32  
Anonymous Anonym sa ...

Gi meg turn og kunstløp, og kanskje litt selskapdans .
Veltrente og muskuløse kropper som utfører halsbrekkende og spektakulære øvelser .....

Det er estetikk og sport i ett, og gir meg det samme som som mange kulturopplevelser ;spenning og nytelse .

Suuurmula

27 september, 2008 22:25  
Blogger fr.martinsen sa ...

Olga Korbut!
Nadia Comanechi!
Ikke Nelly Kim.

Jeg skulle ønske det var internett da jeg var liten. Da kunne jeg vært med i Olga Korbut-forum.

28 september, 2008 15:28  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden