søndag, juni 22, 2008

Isabel Allende og meg

Den siste måneden eller noe sånt har jeg tatt med meg Lars Noréns dagbok til sengs hver kveld. Jeg er straks ferdig med de 1700 sidene og det presser seg antakelig frem en lang sitat-post om den boka. Denne uka smatt jeg Isabel Allendes bok Summen av Dagene innimellom. Begge er svært åpne om eget liv.
De er veldig forskjellige.

Jeg fortet meg å kjøpe Allendes bok, etter å ha lest måtelig gode anmeldelser om at den var kommet på norsk.

Jeg er ofte innstilt på å finne identifikasjon og å se hvordan en kvinne (særlig kvinner) som er eldre enn meg lever livet sitt. Hvordan takler Isabel Allende de voldsomste ting? Datteren dør, svigerdatteren blir lesbisk med kjæresten til mannens sønn - tygg litt på den, en narkoman stedatter blir borte og etterlater seg en abstinessyk baby. Alt fortelles i et muntert og distansert språk, det er problemet.

Jeg liker ikke den boka

Jeg er ikke noe god på å dissekere språk. Jeg vet bare hvordan noens ord glir rett inn i meg, andres ord står og stanger på vei inn og jeg tenker EH! Hva er dette for noe?

Et beundret selvsentrert sentrum i midten

Isabel Allende ser ut til å stå med et champagneglass i hånda og gi til beste dramatiske historier fra sitt liv. En kvinne som har nøkkel til sønnens hjem og bomser inn uten å ta hintene, en kvinne som kjøper et gulvteppe og legger det på plass i stua til sønnen og kona hans uten å tenke på om de kommer til å like det.

Hun forteller meg i liten grad hvordan det virker på henne. Det er jo ikke det man gjør i selskaper vel. Man kan si det var et helvetes år, men man skjelver ikke i stemmen når man sier det.

Jeg ligger i senga mi om kvelden leser Allende men er ikke i selskap og foretrekker Lars Noréns twitteraktige setninger.

Isabel Allende står i selskapet og forteller om sine nærmeste, på en sånn måte som overklassen ser ut til å gjøre, eller amerikanere. Folk er ikke flinke, de er begavede, de er ikke pene, de ser strålende ut, og stesønnen Jason går veien fra å være pornobladfotograf til å skrive en krimartikkel i samme mannfolkblad, til å utvide artikkelen til en bok og redaksjonen ga ham

"et uhørt debuthonorar, og utga den med tittelen Journal of the Dead. Teksten kom noen filmprodusenter i hende, og Jason solgte filmrettighetene. Over natten var han på god vei til å bli den neste Truman Capote".


Her er pressebildene tatt av Lori Barra - en av svigerdøtrene,
resten har mannen William tatt. De holder det i familien.

Isabel Allendes egen side

Du kan få denne boka hvis du vil, spar 369 kroner i dag. Send meg en epost, fr.martinsen@gmail.com og jeg sender den til deg eller jeg kan legge den fra meg på Bar Boca så kan du hente den?

søndag ettermiddag:
grillen er fyrt opp,
jeg skal legge entrecoten på den.
fr.martinsen

5 Kommentarer:

Anonymous Bharfot sa ...

He he, ja her tar du det på kornet tror jeg. Snobber som blomstrer i ordfølelsene er slitsomme greier.

22 juni, 2008 19:43  
Anonymous Alter Ego sa ...

Hvorfor ikke legge boka paa grillen?
;-)

22 juni, 2008 20:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

bharfot,
ja kanskje det, hvordan blir man sånn? ved å være i sentrum kanskje tror jeg hele tiden?

alter ego,
på GRILLEN?! joa, såklart. jeg er ikke fremmed for det. men kanskje noen har lyst til å lese den, og ja, du vet, da er det vel bedre samfunnsøkonomisk at jeg gir boka til den og bruker grillkull til entrecoten.

22 juni, 2008 21:12  
Blogger Lindkvist sa ...

Jeg vil ha den om ingen andre vil. Selv om jeg ikke tror jeg vil like den så godt. Husker jeg likte Paula godt, men det er jo lenge siden. Da var jeg så ung. Nå liker jeg sikkert andre ting. Og hvis jeg ikke liker den kan jeg gi den videre og slik sprer vi de bøkene vi ikke liker slik at de blir lest og knuger på favorittbøkene våre, hmmm.

27 juni, 2008 17:42  
Blogger fr.martinsen sa ...

Haha jeg må innrømme noe. Den boka lå i bunken i gangen der bøker som kan gis bort ligger.

Det mest økonomiske og energiske mennesket i huset så at prislappen sto på og tolket det slik at det var en bok som skulle byttes.

Dermed sitter det et fornøyd familiemedlem med en fet tilgodelapp.

Mens en kunde etterhvert kommer til å undre seg over eselørene jeg brettet inn for å finne tilbake når jeg skulle skrive bloggpost.

27 juni, 2008 18:07  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start