Akkurat nå 32
Jeg sitter i leiligheten til kusinen min
for kusine Rakel er i Beirut og jeg trenger å konsentrere meg.
Det går ikke så verst. For akkurat som det er umulig nesten å blogge på jobb selv om det er etter jobbtid fordi hjernen min er vant til å tenke jobbtanker på jobb, ikke bloggtanker, så er det få distraksjoner her på Rosenhoff.
Ingenting å rydde.
Ingen som kommer til å si noe.
Bare en tur på do.
Bare en tur i kjøleskapet for å forgripe meg på colaen hennes.
Litt distraksjon er fint, et lite hei i kommentarfeltet, det kan jeg godt tenke meg. For hjernen min får ikke til å konsentrere seg hele tiden. En setning, et avsnitt. Og så en distraksjon.
for kusine Rakel er i Beirut og jeg trenger å konsentrere meg.
Det går ikke så verst. For akkurat som det er umulig nesten å blogge på jobb selv om det er etter jobbtid fordi hjernen min er vant til å tenke jobbtanker på jobb, ikke bloggtanker, så er det få distraksjoner her på Rosenhoff.
Ingenting å rydde.
Ingen som kommer til å si noe.
Bare en tur på do.
Bare en tur i kjøleskapet for å forgripe meg på colaen hennes.
Litt distraksjon er fint, et lite hei i kommentarfeltet, det kan jeg godt tenke meg. For hjernen min får ikke til å konsentrere seg hele tiden. En setning, et avsnitt. Og så en distraksjon.
innlegg av fr.martinsen på
20:08
8 Kommentarer:
hei frøken martinsen, du har en fin blogg.
Hehe, og der var jeg akkurat ferdig med det jeg skulle også.
hu hei - og velkommen til nabolaget! :)
(men denne distraksjonen kom nok noe sent)
Jeg kommer nok til å snike meg innom kusinens leilighet noen ganger til. Det er innimellom litt folksomt hos meg selv.
Kanskje til og med i dag når jeg tenker meg om.
Hei:)
Hei!
Jeg sitter i samme leilighet akkurat nå også. Prøver å tenke men får ikke fot. Jeg venter på fot kan man si.
Oy som eg kjenner meg igjen i dine konsentrasjons-vansker.
Husker spesielt når eg leste til førskolelærer eksamen.
Eg var aleina heime og nesten aldri besøk, men bare det at telefonen kunne ringe distraherte.
Ønska meg til ei hytte langt innpå fjellet, men det var eg for pysete til. Enn om, enn om o.s.v
Enda i blant ønsker eg meg til et helt uforstyrret sted, men det blir visst ikke i dette livet.
Mamma
Det må vil vel kunne få til? Ei hytte? Vi kan jo leie. Og være der en om gangen? Det ønsker jeg meg. Ei bittelita hytte helt nede ved havet. Den trenger ikke ha lys eller do eller dusj eller noe, bare internett og havet. Og ingen som kommer på besøk uten å være invitert.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden