Kjør på, bytt i vei
Det er klart Dagbladet trenger hjelp når de tror de når meg ved hjelp av - i samme utgave av Magasinet:
Kathrine Sørland, Vetle Lid Larssen,
Hilde Hummelvoll og Porno-Rocco.
Det er ikke danskebåten som er siste reis for en artist,
det er å bli intervjuet i Magasinet.
Men jeg likte Dagbladets prosjekt om å ha Anne-Kath. Hærland som gjesteredaktør for Magasinet denne lørdagen godt egentlig.
Ut med Rocco og Lid, hun har døden og klaging som tema.
Begge er ting jeg interesserer meg for.
Hvor lang tid tar det før kroppen er nedbrutt etter begravelsen?
Ti år ca.
Kathrine Sørland, Vetle Lid Larssen,
Hilde Hummelvoll og Porno-Rocco.
Det er ikke danskebåten som er siste reis for en artist,
det er å bli intervjuet i Magasinet.
Men jeg likte Dagbladets prosjekt om å ha Anne-Kath. Hærland som gjesteredaktør for Magasinet denne lørdagen godt egentlig.
Ut med Rocco og Lid, hun har døden og klaging som tema.
Begge er ting jeg interesserer meg for.
Hvor lang tid tar det før kroppen er nedbrutt etter begravelsen?
Ti år ca.
innlegg av fr.martinsen på
18:43
11 Kommentarer:
Ti år? Ikke hvis de ble pakket i plast, slik de praktiserte på 60 og 70(?)-tallet. Da holder de seg godt MYE lengre. Nærmest vakumpakket, hvis det var litt tett leirjord i tillegg. Til stor fortvilelse for de som jobber på kirkegårder.
Ja, det var en merkelig skikk det der. Nå arbeider de jo med å stikke hull på de posene slik at prossessen kan komme i gang igjen.
På Svalbard tror jeg det tar 30, uten plast.
Hvorfor gjorde de det? Har du sett noen forklaring på det? Skulle bare absolutt alt pakkes i plast på den tiden, da plast var fremtiden?
Eller handlet det om renslighet/hygiene/angsten for den ulitmate urenhet og oppløsning?
Det var for å unngå lukt og lekkasjer i tiden før begravelsen, men man var nok også litt høy på plast i starten.
50 år etter ble endel graver åpnet. I noen av gravene var kroppene intakt og de så ut som de var begravd få dager før. I andre graver var det en flytende masse.
Jeg kjenner folk som hadde sommerjobb på kirkegård i Oslo på 80- og tidlig 90-tallet, og da var det en plage at hver gang de grov opp ei gammel grav for gjenbruk, så kom det opp hele og "fine" plastpakkede lik. Utrivelig, syntes mange. Det ble vel en nyhetssak også, her på vårparten en gang, var det ikke? Nå ser jeg forresten at det ble en aldri så liten sensasjon i Sverige, da man avslørte at graverne knuser kister før de fyller på med jord... Jo før kista kollapser, jo fortere går nedbrytningen. Og ulike teknikker for å hjlep denne prosessen litt, er ikke uvanlige, så vidt jeg forstår. Hmmm, en del ting er det visst greit at folk ikke vet så mye om?
Jo, den var i nyhetene, det er et prosjekt med å få fortgang i arbeidet med å stikke hull på plasten og ha på lesket kalk.
De holder på med det men de får ikke tatt mange nok graver i året til å dekke behovet for oslofolk som vil kistebegraves.
Jeg så den saken om svenske gravere. De gjorde jo dette i smug og jeg ble irritert over en så respektløs holdning av noen som arbeider på kirkegård.
For de gjorde jo dette for å spare seg selv for arbeidet med å etterfylle jord oppå graven senere. Graven synker jo litt når lokket faller sammen etter en stund. Og da må de ut med spaden igjen.
Å-1-2-3-4! Folke folke folke folke folke folke hei, ja folke folke hei, og folke folke hei!
Å alles ord er like mye verdt hurra hurra, å schikkelakke schikkelakke, bravo hipp hurra!
Ja det er en rar verden.
Tror de svenske graverne gjord edet de gjorde ganske enkelt fordi det er sånn man alltid har gjort det, nesten.. I følge min kilde til Osloske kirkegårder på 80-tallet, så var det i alle fall da ganske vanlig at man knuste lokket på kista før man fylte på jord, bl.a. for at forråtningsprosessen skulle få komme i gang så fort som mulig. Uerbødig og respektløst, ja visst, men sannsynligvis noe man har blitt så vant til å gjøre at man ikke tenker over det lenger.
Kom også på denne gamle etter surfing pga innlegget om Julie Andrews og Lilacs. Holdt nesten på å begynne å humre da jeg leste ditt: Det er ikke Danskebåten som er siste reis for en artist, det er å bli intervjuet i Dagbladet.
Før, for mange år siden, leste jeg D. hver dag. Nå gidder jeg ikke en gang lese det lørdag (da må jeg være nøden). Leser i stedet DN fredag og lørdag.
Jeg leser Dagbladet jeg.
Det er stadig bevegelser i forbruket mitt, Dagens Næringsliv ligger stadig høyere, særlig med D2 selv om jeg syns det begynner å bli vel mye kjøre-ski-ned-bratte-fjell-bilder nå.
VG synker for meg for tida, særlig på nett. Det var førstevalget før når jeg gikk inn på maskinen etter ei stund.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden