Nasjonalbiblioteket i Paris

Jeg skulle på Sophie Calles utstilling i Paris på søndag.
Den er på nasjonalbiblioteket. Det fins et gammelt og et nytt nasjonalbiblioteket og siden nettsiden ikke ga meg et klart svar på hvilket det var gjettet jeg på det nye.
Det gamle er så .. gammelt tenkte jeg, sikkert på det moderne.



Men det var feil. Likevel fikk jeg sett det nye nasjonalbiblioteket på denne måten. Det er et av Mitterands store byggeprosjekter
og kjent som fire hus som ser ut som oppslåtte bøker.



Man føler seg så liten på den store plassen mellom de fire bøkene. Jeg liker ikke arkitektur som får meg til å føle meg liten.
Jeg blir aggressiv, hva er poenget med å få meg liten?

Men hagen i midten var fin. Man ser den ikke før man er ganske nær, den er nedfelt fra gå-nivå. Det virker svær. Den er svær.



En fin ting var at midt i all glass og stål var hele plassens utegulv grått treverk. Det så fint ut. Siden det var en varm og svett dag gikk jeg barbeint bortover plassen og det ble for varmt under beina.

Sånn. Det var bare det. Nå kan jeg begynne på det jeg egentlig skulle si, Sophie Calle-utstillingen som var i det gamle biblioteket.