Litt lo bare

Siden jeg like gjerne skrev til alle journalistene i landet om hva som er flott med å blogge om private ting så kan jeg vel ikke la denne dagen passere uten å løfte frem noe navlelo?

I kveld drikker jeg dyr vin som jeg vant og jeg leser en bok som lå i bunnen av påskeposen jeg fikk av en kollega. Jeg trodde ikke Kirsten Thorups "Himmel og Helvete" var noe for meg, assosiasjonene mine viste seg å være så fordomsfulle at jeg ikke har lyst til å nevne dem.

Det skjer ikke så ofte lengre, men det har skjedd noen ganger i det siste at jeg har oppdaget et nytt men gammelt forfatterskap og kan glede meg til å gå på biblioteket og få en stabel med hjem.

Her er Kirsten Thorups wiki og jeg nevner det hver gang jeg ser det: forlagene må ta seg sammen og wiki-e seg gjennom forfatterne sine.

Nå er jeg straks ferdig med boka som er full av mennesker som ikke kan snakke med hverandre eller som kan det, som elsker, som blir iskalde og frøken Andersen som,

"har innkapslet sin kjærlighet og ville aldri mer slippe den løs på noe enkelt menneske. Men heller spre den og la den omfatte alle som kom i nærheten. En kan nesten si at hun prøvde å administrere sin kjærlighet slik at hun ble minst mulig sårbar, samtidig som den kom andre mest mulig til gode."



Det var fint vær i dag. Jeg var ikke ute. Nå vet du noen overskifter fra dagen min, noen kommaer også.