Status updates

Pussig at Kjetil S. Østli skriver om status updates på Facebook i Aftenposten i dag, jeg satt nemlig og samlet sammen noen eksempler fra min egen facebook-side i helga.

Men jeg har et annet ærend enn han

Hans er vel å peke på det latterlige i alle de små tingene vi forteller hverandre på den måten. Og han er ikke den eneste som ser det slik, jeg hører det stadig vekk. "fr.martinsen is sulten"?

Couldn`t care less liksom?

Så barnslige alle er på facebook syns venninnen min,
det er jo bare fjas der.

Da glemmer vi vel at fjas er en del av menneskelig kommunikasjon, som litt gemyttlig værprat, limet i kommunikasjonen.
Og med all teknikken vi har tilgjengelig har vi fått flere redskaper enn å bare sende brevduer til hverandre.

Det stilige er at hvert redskap har sitt språk

Sms-en har sine regler, e-posten sine og de er dessuten i forandring. Jeg kan gå fra "vennlig hilsen fr.martinsen" til bare "fr" i løpet av 4-5 epostvekslinger med en person. Det er en effektiv måte å signalisere at vi kan tåle uformalitet nå, vi har hilst, vi er over den absolutt formelle fasen. Problemet viser seg når en du kjenner godt avslutter e-posten med standard-oppsettet sitt:

fr.martinsen
telefon:
mobil:
osv.

Gjorde hun det med vilje for å signalisere avstand eller var det en glipp? Nåja, det er en annen historie.
Det er status updates på facebook jeg skulle snakke om nå.

Jeg liker dem nemlig svært godt

Folk kommer nærmere meg. "Paul øver piano" står det på en.
Det syns jeg er hyggelig å lese. Jeg kjenner Paul. Vi har kjent hverandre i mange år. Vi treffes noen ganger i året, det er hyggelig, men vi kjenner hverandre ikke på den måten at jeg ringer Paul for å høre hva han holder på med nå.

Noen gjør narr av begrepet "venner" på facebook, å så mange venner, 150 venner, så tåpelig. De går glipp av nyansene.
Der vi før nærmest bare hadde familie og fremmede som kategorier har vi nå mange lag i mellom.

Målet med å ha kontakt på nettet er ikke at alle skal forvandle seg til venner i vanlig forstand. I denne bloggen er det f.eks noen som kommenterer hyppig som jeg aldri har møtt,
kanskje kommer vi aldri til å møtes heller.

Drusilla har jeg møtt to ganger. i1277 og tb har jeg aldri møtt. i1277 og tb står på facebook-vennelista mi også, i1277 var den som inviterte meg til underskog for at jeg skulle kunne se hva det var det jeg var skeptisk til. Selv om vi ikke er venner slik vi tenker på venner så hender det at vi har nett-kontakt, hver av dem på sine måter. Men de er ikke helt som gammeldagse bekjente heller, folk man kanskje bare har vekslet noen ord med på en fest, folk man nikker til på gaten. For jeg kjenner dem litt bedre innenfor et par spesialområder og ikke i det hele tatt på de vanlige måtene.

Tilbake til status updates

Jeg er innom facebook flere ganger om dagen. Det tar meg superkort tid. Hver gang kikker jeg på status updates og får en liten hilsen fra mine bekjente.

Anne utsetter alt som burde gjøres.
Cathrine gjør klart for slipp av Policebilletter mandag morgen.
Elizabeth drikker kakao, mm.
Gard is sliten etter skøyter på Valle.

Det er hyggelig syns jeg. Jeg har ikke møtt Gard på flere år. Vi pleide å jobbe sammen. Nå vet jeg at han har gått på skøyter. Det er sant nok en uvesentlighet, men en hyggelig uvesentlighet. I et lite sekund er jeg og Gard forbundet med hverandre.

Tone is thinking of farger for her new home.

Jøss, har Tone flyttet?

Det utvikler seg små ordspill der den som oppdaterer statusen sin bruker den tvangsmessige is-en til å blande engelsk og norsk, eller bruker "is" som starten på en blødme "fr.martinsen is adora duncan". Vi leker og leker med ordene.

Hva er om å gjøre?

Å finne nye måter å leke på. Å finne nye måter å bruke status updates på. Mennesket altså, så mye rart det finner på.

Nye måter å bruke overskrifter på og sånn

Om ti år har mitt kontaktnett endret seg. Kanskje har jeg gjennom nettet funnet noen nye venner, en som også liker å tulle med ord og høre på Laurie Anderson. Kanskje jeg ikke har hatt kontakt med i1277 på to år. Kanskje kan jeg likevel plutselig en dag sende ham en beskjed og spørre om noe som har å gjøre med menneskene og måten vi bruker internett på, fordi teknikken gjør det så lett å ta opp kontakten igjen uten de hindringene som den gamle teknikken gir. Jeg ville bare ringt i1277 hvis det var veldig viktig, vi kjenner hverandre jo egentlig ikke.

Så status updates, her er noen fra i helga

Janne is Ja| Men nå er det julebord!
Linn is ranglefrøken med finstas, kinasko og tiara.
Andreas is writing gibberish or could it be twaddle.
Karin is sliten.
Karoline is glad, rett og slett.
Nina is glad i lørdagsgodt.
Katrine is ekstremt forkjølet.
Marie is overaktiv prefrontal cortex.
Egil is clear status.
Eirik is Det finnes faktisk tullinger som snekrer klokka to om natta.
Stig is unnfanget på gran canaria.

En annen sak er at Kjetil S. Østli (hvorfor drasse på den S-en, alle som jobber i media, har så mange navn og bokstaver? Men dette var da en fryktelig unødig, detaljorientert og uvesentlig avsporing), en helt annen sak er at Kjetil S. Østli ramser opp vennene sine og hva de gjør og skriver "Og Kvalshaug? Han skriver på oppfølgeren til Kindereggeffekten." Prøver han å røyke ut hvem "Anonym forfatter" er? Vet han det? For Vidar Kvalshaug har ikke oppdatert statusen sin på den måten, jeg sjekket. Nåja, det er kanskje bare meg som interesserer meg for så barnslige ting.


I alle fall. Her er en status updates fra meg og skrivebordet mitt i dag. Akkurat nå sitter jeg og kikker til venstre på bordet mitt og ser dette. Virket det? Føler dere at dere er litt nær meg nå, siden dere vet dette om meg?

Og siden helga er

Stig freeeeesh ass. liiiiite freeesh lizzzom. jejeje.
og Andreas is not particularly unitary nor rational. Wouldnt mind being an actor, though.