Noe jeg fant: Sons of Liberty
Lisa Charlotte Baudouin Lie og Stina Kajaso kaller seg Sons of Liberty og nå undersøker de noen romantiske forestillinger vi kan ha om kjærlighet og pornoimpulser i Swamped in Sensation som går på Torshovteatret noen få dager til.
Jeg likte forestillingen kjempegodt.
Det gjorde ikke IdaLou Larsen.
IdaLou Larsens slakt av Sons of Liberty er nærmest en reklame for å gå på Torshovteatret for tiden slik jeg ser det.
IdaLou Larsen skriver i Klassekampen som ikke legger ut mye på nett. De har ikke lagt ut en kultursak siden 3. september.
Det er jo irriterende nok, men i alle fall, hun skriver,
"Det er selve teatrets forutsetning at utøverne behersker formen. Danserne skal kunne danse, sangerne synge."
Jeg syns de var deilig desperate, absolutt inderlige.
De la seg på bordet med innvollene rett frem:
Hvorfor er kjærligheten sånn?
Hva er det med døden?
Dessuten var de jo kjempemorsomme med alle sine referanser til MyLittlePony og transformers, med de veldig dempa dansetrinnene sine og mimikken.
Hva er forresten dette, les hva IdaLou Larsen skriver:
"Enkelte er av den oppfatning at denne typen introvert, selvdiggende teater er "hylende morsomt", og på premieren var det da også en åtte-ti, mest kvinnelige, tilskuere som lo så de bokstavelig talt hylte."
Anmelderen minner meg om en streng fanatiker som vil påføre noen skam for at vi moret oss. Kvinner som vi er?
De hadde en slags skittenferdig stil som jeg liker, omtrent som jeg liker Torggata, rett nedi høgget.
"Vi velter oss i ekkelheter og elendighet så dere skal få en bedre morgendag."
"Ambisjonen er å rense og rengjøre. Man skal få alt hva man vil ha, intet mer, intet mindre: trøst, nytelse, kjærlighet, alkohol."
IdaLou Larsen tror forresten at replikkene er improviserte.
Det syns jeg at jeg med sikkerhet si at de ikke var,
de var så fletta og presise.
Stina Kajaso og Lisa Charlotte Baudouin Lie har jobbet sammen siden 2003 etter at de gikk på Akademi for Scenekunst i Fredrikstad.
Sons of Libertys forestilling God hates Scandinavia ble kåret av Morgenbladet til "årets beste forestilling" i fjor.
Elisabeth Rygg i Aftenposten virker fortørnet over at den slags teater, skal vi si alternativt, skal vi si to ganske unge kvinner ikke er ydmyke nok i ressursbruken?
Er det mulig å overse at det kan være en villet kommentar til den stadige diskusjonen om kjønn i teater-roller?
Slik sier hun det i alle fall selv:
"At teatret har ressurser til å hente inn gjestespillerne fra hovedhuset, Rolf Arly Lund og Jan Gunnar Røise, er en gåte. Førstnevnte sitter ensom på galleriet, anonym og replikkløs. Sistnevnte har fått skokrem i ansiktet, kroppsmaling på magen og danser en ellevill jungeldans på slutten. Den teatrale innpakningen er voldsom, med en enorm Maria-figur sentralt plassert, og til slutt er scenerommet blitt en ekte søppelplass dekket av skrot, druer og potetgull."
Uffamei. Hvem skal rydde nå da, nå ble det ukoselig her.
Forestillingen går på Torshov neste tirsdag, onsdag og torsdag,
altså om en drøy uke.
Jeg vil gå en gang til, jeg er som et barn på denne måten.
Alt jeg liker vil jeg mer.
Andreas Wiese i Dagbladet er også glad.
Alle fotografiene har Kristine Jakobsen tatt.
MySpace-siden til Sons of Liberty
Jeg likte forestillingen kjempegodt.
Det gjorde ikke IdaLou Larsen.
IdaLou Larsens slakt av Sons of Liberty er nærmest en reklame for å gå på Torshovteatret for tiden slik jeg ser det.
IdaLou Larsen skriver i Klassekampen som ikke legger ut mye på nett. De har ikke lagt ut en kultursak siden 3. september.
Det er jo irriterende nok, men i alle fall, hun skriver,
"Det er selve teatrets forutsetning at utøverne behersker formen. Danserne skal kunne danse, sangerne synge."
Nei det syns jeg ikke
Noen ganger er nettopp det at et uttrykk likner veldig på det ikke-profesjonelle det som gjør det lettere å tro på.Jeg syns de var deilig desperate, absolutt inderlige.
De la seg på bordet med innvollene rett frem:
Hvorfor er kjærligheten sånn?
Hva er det med døden?
Dessuten var de jo kjempemorsomme med alle sine referanser til MyLittlePony og transformers, med de veldig dempa dansetrinnene sine og mimikken.
Hva er forresten dette, les hva IdaLou Larsen skriver:
"Enkelte er av den oppfatning at denne typen introvert, selvdiggende teater er "hylende morsomt", og på premieren var det da også en åtte-ti, mest kvinnelige, tilskuere som lo så de bokstavelig talt hylte."
Anmelderen minner meg om en streng fanatiker som vil påføre noen skam for at vi moret oss. Kvinner som vi er?
De hadde en slags skittenferdig stil som jeg liker, omtrent som jeg liker Torggata, rett nedi høgget.
"Vi velter oss i ekkelheter og elendighet så dere skal få en bedre morgendag."
"Ambisjonen er å rense og rengjøre. Man skal få alt hva man vil ha, intet mer, intet mindre: trøst, nytelse, kjærlighet, alkohol."
IdaLou Larsen tror forresten at replikkene er improviserte.
Det syns jeg at jeg med sikkerhet si at de ikke var,
de var så fletta og presise.
Stina Kajaso og Lisa Charlotte Baudouin Lie har jobbet sammen siden 2003 etter at de gikk på Akademi for Scenekunst i Fredrikstad.
Sons of Libertys forestilling God hates Scandinavia ble kåret av Morgenbladet til "årets beste forestilling" i fjor.
Elisabeth Rygg i Aftenposten virker fortørnet over at den slags teater, skal vi si alternativt, skal vi si to ganske unge kvinner ikke er ydmyke nok i ressursbruken?
Er det mulig å overse at det kan være en villet kommentar til den stadige diskusjonen om kjønn i teater-roller?
Slik sier hun det i alle fall selv:
"At teatret har ressurser til å hente inn gjestespillerne fra hovedhuset, Rolf Arly Lund og Jan Gunnar Røise, er en gåte. Førstnevnte sitter ensom på galleriet, anonym og replikkløs. Sistnevnte har fått skokrem i ansiktet, kroppsmaling på magen og danser en ellevill jungeldans på slutten. Den teatrale innpakningen er voldsom, med en enorm Maria-figur sentralt plassert, og til slutt er scenerommet blitt en ekte søppelplass dekket av skrot, druer og potetgull."
Uffamei. Hvem skal rydde nå da, nå ble det ukoselig her.
Forestillingen går på Torshov neste tirsdag, onsdag og torsdag,
altså om en drøy uke.
Jeg vil gå en gang til, jeg er som et barn på denne måten.
Alt jeg liker vil jeg mer.
Andreas Wiese i Dagbladet er også glad.
Alle fotografiene har Kristine Jakobsen tatt.
MySpace-siden til Sons of Liberty
innlegg av fr.martinsen på
22:01
10 Kommentarer:
Jeg ser ingen bilder! Jeg vil se! (Både bilder og forestilling.)
Og jeg vil gjerne reklamere litt for Ulrike Maria Stuart på Amfiscenen på National, dersom du ikke er for streng på spammen.
Jeg så det selv forrige uke, men jeg er litt historie- og dramareferanseløs, så jeg fikk ikke allverdens ut av det. Men jeg er med i studentkoret i stykket, så jeg må nesten anbefale stykket. Man er da PR-kåt.
Jeg er forresten hun med de fine brillene, ja.
Altså, stykket er ikke kjedelig, selv om man måtte være litt sånn gla'ignorant, som jeg er det. Det er lagt inn en masse sprell og leven - for å more parketten, antar jeg. Men jeg tror stykket er enda bedre hvis man har levd litt, og kanskje til og med har et forhold til RAF fra ungdommen. Dette anslår jeg etter å ha lyttet til buzzen fra stykkets middelaldrende tilskuere.
Og fr.martinsen: Hyggelig at røykepausen er over.
Pussig. Jeg ser bildene her jeg sitter i alle fall nå. Det betyr sikkert at bilde-faen slår til slik at jeg ikke ser dem heller akkurat idet jeg har forlatt min egen maskin og har gått til jobb i morra.
I såfall legger jeg dem inn på nytt når jeg kommer hjem.
Ja jeg tenkte på det stykket faktisk, Ulrike Maria Stuart, at jeg skulle se det. Jeg har jo levd en stund og har et forhold til RAF fra ungdommen.. Hvor mange dager har jeg på meg?
... og der trodde jeg dere snakket om Royal Air Force... Hadde jo et forhold til det RAF i ungdommen.. ;-) Så skjønte jeg at dere snakke tom et anne RAF, som jeg vel også hadde et slags forhold til, forholdt meg til i alle fall, litt senere i ungdommen.
Det ligger et hint i tittelen, Ulrike Maria Stuart.. he he.
tok det hintet, ja, men måtte faktisk tenke litt før det seig inn.. (og jeg som skrev indignert leserbrev (refusert, sjølsagt) til VG etter å ha lest noen av RAFs pamfletter, for å fortelle avisen at de måtte slutte å kalle RAF "anarkister", for det var de da så sannelig ikke.. slikt man syntes var viktig å få sagt den gangen man var ung og naiv.. av og til hadde det nesten vært gøy å være like ung og naiv igjen, bare litt)
Fint å finne deg på plass i bloggen igjen, Fr.Martinsen :-)
Takk for det Skorpionkvinnen, det er hyggelig å høre, og det var hyggelig også å se at du lurte på hvor jeg var på bloggrollen din.
tb, jeg har noen ganger moro av å lese pressemeldinger fra en anarkistorganisasjon fortsatt. Jeg tror de skriver hver gang det står "anarkist" i avisen..
Anorg, sikkert.. De syntes jeg til og med var litt latterlige, selv da jeg var på mitt mest naive ;-)
Foreløpig ser det ut til at siste forestilling blir 29. desember, så du har noen dager på deg.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden