Kjendisnyheter for meg
Det er varmt. Jeg har ligget på madrass hele helga og postet one-linere nærmest. Hjernen har ikke hatt kapasitet til mer. Men så tror jeg de færreste har kapasitet til å lese noe særlig mer heller.
Jeg er sikkert ikke den eneste. Jeg leste i Dagbladet i helga at Sally Mann (kunstner jeg liker med utstillingsåpning i Oslo snart) ikke kommer til Oslo fordi hun ikke reiser så mye etter en rideulykke i fjor. Hingsten hennes fikk blogpropp under trening til et langdistanseritt, kastet henne av og kollapset over henne.
- Jeg ble nesten drept. Mens hesten døde, prøvde han desperat å komme seg på beina igjen, uten å klare det. Dermed falt han på meg flere ganger. Jeg brakk ryggen, brystbeinet og flere ribbein, og kunne ikke røre meg på mange måneder.
Dekker ikke hjemme-hos-reportasjene og historiene fra kjente menneskers virkelige liv ikke det samme behovet som all biografilesingen vi driver med?
Her er
Laurie Anderson
og Lou Reed.
De har vært kjærester i mange år.
De bor sammen i Brooklyn.
De kunstnerne vi geuint bryr oss om, ville vi ikke gjerne kikket inn på en hjemme-hos-reportasje hos dem? Hjemme hos Siri Hustvedt og Paul Auster, se kjøkkenet til Laurie Anderson og Lou Reed. Bokettersynet er hos Tom Waits.
Her er Siri Hustvedt og Paul Auster
med datteren Sophie på ferie i juli 2005.
Ville vi mistet respekten for Tom Waits hvis han og Kathleen Brennan ble fotografert i soffan? Kanskje? Men hvis de gjør det bare en gang? Da håper jeg at jeg leser det bladet.
Men kjendisstoff klarer vi på?
Det gikk opp for meg en dag, muligens da jeg leste at Patti Smith og Sam Shepard var kjærester en gang, at jeg jo slett ikke er uinteressert i sladrestoff. Jeg er bare ikke så opptatt av Paris Hilton eller damer med boobs som er helt ok.
Jeg er sikkert ikke den eneste. Jeg leste i Dagbladet i helga at Sally Mann (kunstner jeg liker med utstillingsåpning i Oslo snart) ikke kommer til Oslo fordi hun ikke reiser så mye etter en rideulykke i fjor. Hingsten hennes fikk blogpropp under trening til et langdistanseritt, kastet henne av og kollapset over henne.
- Jeg ble nesten drept. Mens hesten døde, prøvde han desperat å komme seg på beina igjen, uten å klare det. Dermed falt han på meg flere ganger. Jeg brakk ryggen, brystbeinet og flere ribbein, og kunne ikke røre meg på mange måneder.
Dekker ikke hjemme-hos-reportasjene og historiene fra kjente menneskers virkelige liv ikke det samme behovet som all biografilesingen vi driver med?
Her er Laurie Anderson
og Lou Reed.
De har vært kjærester i mange år.
De bor sammen i Brooklyn.
De kunstnerne vi geuint bryr oss om, ville vi ikke gjerne kikket inn på en hjemme-hos-reportasje hos dem? Hjemme hos Siri Hustvedt og Paul Auster, se kjøkkenet til Laurie Anderson og Lou Reed. Bokettersynet er hos Tom Waits.
Her er Siri Hustvedt og Paul Auster med datteren Sophie på ferie i juli 2005.
Ville vi mistet respekten for Tom Waits hvis han og Kathleen Brennan ble fotografert i soffan? Kanskje? Men hvis de gjør det bare en gang? Da håper jeg at jeg leser det bladet.
innlegg av fr.martinsen på
18:22
8 Kommentarer:
Takk for alternativt kjendisstoff. Tror du har litt rett, det er typen kjendis som avgjør. Men jeg er jo på en måte glad for at jeg slipper å la kjendisstoffet sto mellom meg og kunsten til noen jeg kunstnere jeg liker. Men selvsagt sluker jeg slikt rått likevel, når jeg finner det?
Tom Waits vil vel ikke en gang si hvor han bor, så de bildene fra sofaen får vi vel ikke. Men alle intervjuene med han er jo fulle av info om privatlivet hans, før og nå. Forskjellig privatliv hver gang, selvsagt, men da blir det jo bare mer variert? ;-)
Takk for fiske-CD, forresten. Var jo bra, jo. Minnet nesten litt om en myk John Zorn/Naked City innimellom
Tom Waits sier ikke hvor han bor. Men varierer han egentlig så mye på privatlivshistoriene?
Han forteller noen rare detaljer om hva han gjør med barna, men er det mer tullogtøys?
Bra du likte cd-en, enhver cd har sitt mulige hjem.
jeg må innrømme at jeg prøver å holde sladrestoff om musikere/regissører/forfattere jeg liker unna. særlig for musikere. hvis jeg liker musikken vil jeg helst ikke vite masse om hvordan de er privat. det er jo musikken, ikke mennesket, jeg liker.
Nei, du har rett, om sitt nåværende liv tror jeg ikke han tuller så mye. Drar noen ankedoter som kanskej går litt langt? Som gode fiskehistorier skal? Resten av livshistorien, derimot, før han traff Kathleen og fant ankerfetstet, der kommer det mange maleriske sannheter..
Lurer forresten på om den er sann, den om far og sønn Waits som beøkte Elvis' grav, og sønnen som spurte sin far om det ikke ville vært coolt hvis de gravde opp liket og laget halsbånd av tennene?
Enhver CD har sitt mulige hjem. Og den der skal få både omsorg og kjærlighet der den nå er. Blir som omplassering av katter dette, en burde lage et system for det?
Magne.
Er du en ren sjel? Det er ikke jeg. Jeg liker å vite mye om den som lager noe. Jeg klarer nesten ikke å bli interessert hvis person og verk er helt adskilt.
Nå overdriver jeg forresten litt men. Jeg vet ikke helt hvorfor det er sånn. Det føles umodent. Hva tror du?
tb, den Elvishistorien gir jeg ikke mye for. Og ja, neglisjerte cd-er burde få nye hjem. Det fins jo et system for det da, bruktbutikken... Men den er vel bare i gata hos meg og ikke de fleste andre steder.
Må innrømme at jeg av og til er redd for å finne ut ting og forfattere eller musikere jeg liker. Er kunstneren en drittsekk, har det en tendens til å snike seg inn i lesingen også. Når jeg leser Hamsund, så klarer jeg liksom ikke å glemme at han var nazist til sin død, og det preger nok min opplevelse av bøkene hans også? Da jeg traff Tor-Åge Bringsværd, var jeg kjemperedd for at han skulle være en oppblåst og arrogant blei. Men det var han heldigvis ikke. Ikke på vår korte prat i alle fall. Men selvsagt er jeg en hund etter slikt..
Bokettersynet hos Tom Waits, det hadde vært en kjempeide. Tenk deg hva den karen leser. Han sier vel forresten en del om det i diverse intervjuer også? Ganske mange artist-intervjuer tjener jo nettopp som slike kjendisnyheter for alternative lesere?
Og nei, den Elvis-tenner-halsbånd-historien er neppe av denne verden, men den er gansk godt løyet? Var forresten ikke TW som var opphavet til den, når jeg tenker meg om, men noen som visstnok hadde sett dem i Graceland og hørt replikkvekslingen der.. TW-spotting er jo en populær sport i raindog-kretser ;-)
Du nevner flere av de absolutt beste folka. Jeg hadde en gang en forretningsidé (svært løs, sådan) om et slags indie-Se & Hør. Tror du ikke det hadde vært et marked for det?
tb,
Det er klart det sniker seg inn i lesingen hvis kunstnere er en drittsekk. Men liker man kunstneren nok så har man (!) vel tilgivelse for temmelig mye, har man ikke, som i real life?
Det tror jeg.
Og plutselig er jeg tom for eksempler.
stine,
ha ha, JEG er i markedet for et indie-Se og Hør. Eller: det må være adskillig smartere enn Se og Hør men det regner jeg med at du tenkte deg.
Samtidig, kanskje folk ikke ville innrømme denne rendyrkede trangen til å lese om folk man liker?
Kanskje de ville nekte å kjøpe indie-Se og Hør hvis informasjonen ikke var pakket inn i et kledelig intervju?
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden