Fibre inn i huset
Jeg var i kjellerboden i dag.
Jeg kan forstå deg hvis du er mett av å lese om det jeg rydder.
Men du kan jo bare lavær å lese hvis du blir mett.
Jeg må stendig holde på med mitt prosjekt.
Så når jeg nå har det på denne måten,
kan da Miljøheimevernet tilgi meg for at jeg brenner fiber? (istedetfor å resirkulere dem).
Jeg har dempet forbruket mitt. Jeg tror ikke lengre at flest mulig bøker i hylla gir mest mulig kred hos somebody.
Jeg slikker ikke fremmede menneskers tunger og tenner på kicket det er å beundre, føle seg beundret.
Jeg står i kjellerboden og er på gråten fordi jeg ikke vet hva jeg skal foreta meg med den hvite køyesenga fra Ikea.
Jeg sparte til den, den var så fin.
Jeg forstår at jeg burde gi den bort.
Men halsen er så trang i kjellerboden.
Jeg skjønner nå at folk har hytter. Det er der de putter de tingene de ikke vet hva de skal gjøre med, elskerne som ble i veien.
Jeg brenner det dynetrekket som er slitt i filler, det er grått på og snørret på og elsket på og nå er det tynnslitt og jeg klarer ikke putte det i søpleposen og knyte for.
Det er bare fibre. Reelt sett er det bare fibre. Reelt sett er det bare hud, bare minner. Men i virkeligheten er ikke poenget den energien det tar å lage det dynetrekket, den køyesenga.
Jeg orker ikke gi den videre til noen.
Den gamle kåpa, jeg vil ikke møte den på gata en dag.
Det er derfor jeg sender klær til Afrika, ikke for å være snill.
Jeg brenner dynetrekket i peisen og føler meg lite livsdyktig.
Jeg brenner alle fibrene, de blir borte. Det er ikke plass til køyesenga i peisen.
Så pakten min med Framtiden i våre hender er å ikke ta så mange fibre inn i huset. Hvert fiber som skal inn hit skal veies og voktes.
Jeg kan forstå deg hvis du er mett av å lese om det jeg rydder.
Men du kan jo bare lavær å lese hvis du blir mett.
Jeg må stendig holde på med mitt prosjekt.
Men prøv. Bare tenk på det, åpent
Jeg har allerede outet meg selv som en person som legger mange følelser i alt. Jeg elsker, jeg er sentimental. Jeg har aldri noen i sengen min som et tidsfordriv. Jeg har et forhold til Substral-flaska, til Svint-pakka. Folkens, det blir ikke mer detaljert enn det?Så når jeg nå har det på denne måten,
kan da Miljøheimevernet tilgi meg for at jeg brenner fiber? (istedetfor å resirkulere dem).
Jeg har dempet forbruket mitt. Jeg tror ikke lengre at flest mulig bøker i hylla gir mest mulig kred hos somebody.
Jeg slikker ikke fremmede menneskers tunger og tenner på kicket det er å beundre, føle seg beundret.
Jeg står i kjellerboden og er på gråten fordi jeg ikke vet hva jeg skal foreta meg med den hvite køyesenga fra Ikea.
Jeg sparte til den, den var så fin.
Jeg forstår at jeg burde gi den bort.
Men halsen er så trang i kjellerboden.
Jeg skjønner nå at folk har hytter. Det er der de putter de tingene de ikke vet hva de skal gjøre med, elskerne som ble i veien.
Så jeg brenner
Jeg fortsetter ryddeprossessen og i dag brenner jeg ikke papirer.Jeg brenner det dynetrekket som er slitt i filler, det er grått på og snørret på og elsket på og nå er det tynnslitt og jeg klarer ikke putte det i søpleposen og knyte for.
Det er bare fibre. Reelt sett er det bare fibre. Reelt sett er det bare hud, bare minner. Men i virkeligheten er ikke poenget den energien det tar å lage det dynetrekket, den køyesenga.
Jeg orker ikke gi den videre til noen.
Den gamle kåpa, jeg vil ikke møte den på gata en dag.
Det er derfor jeg sender klær til Afrika, ikke for å være snill.
Jeg brenner dynetrekket i peisen og føler meg lite livsdyktig.
Jeg brenner alle fibrene, de blir borte. Det er ikke plass til køyesenga i peisen.
Så pakten min med Framtiden i våre hender er å ikke ta så mange fibre inn i huset. Hvert fiber som skal inn hit skal veies og voktes.
1 Kommentarer:
Å brenne papir er ok miljømessig. Bedre enn å kaste i vanlig søppel.
Det blir varme.
Gjenvinning er også ok. Lang transport og manglende kapasitet til å gjennvinne kan være minus. Vet ikke hvordan situasjonen er i dag. Myndighetene informerer ikke godt nok.
Jaran
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden