Det var en grunn

En replikk har gått igjen i bekjentskapskretsen i det siste er,

- Eh! Det var en grunn til at vi mistet kontakten!

De snakker om facebook

Og hvor plagsomt de syns det er når gamle klassekamerater roper,

- heeeii!

På wallen

For det var jo en grunn til at de mista kontakten liksom.
Og det var det sikkert, men det hender det er motsatt.
En dag for ti år siden traff jeg en bekjent rett utenfor der jeg bodde.

La oss kalle ham Knut Vidar

Vi hadde vært gode bekjente noen år tidligere, vi snakket godt sammen, vi likte tankegangen til hverandre.
Men vi ble aldri absolute buddies.
Vi kunne blitt det, men vi ble det ikke.

Og hvis man ikke har kommet ganske langt i et vennskap så kan man ikke uten videre ringe hjem til noen og spørre om vi skulle ta en øl. Husk dette var før både mobilen og e-posten.

Det viste seg at Knut Vidar bodde to kvartaler unna og vips, fordi det var så nært så ble det naturlig å sitte ved hverandres kjøkkenbord og ta en kald pils.

Vi hooked up again..

Marika Lüders skrev i Dagens Næringsliv på lørdag,

- Gode vennskap overlever vanligvis tapet av daglige møteplasser, men svakere bekjentskaper står i fare for å svekkes ytterligere.
Der telefonen i sosiale sammenhenger i større grad er forbeholdt nære venner, er nettverkstjenestene preget av liberale sosiale regler, og det er ukomplisert og uforpliktende å ta kontakt.

Dette er en av de mulighetene facebook gir oss, å hooke opp igjen med de som det ikke føles naturlig å ringe til men som det likevel ville være hyggelig å bomse borti utenfor porten.