mandag, juni 04, 2007

Hvordan skal jeg si det?

Jeg har en ting jeg skulle sagt og jeg lurer på hvilken metode jeg skal bruke. Skal budskapet fremføres via sms, skype, e-post, en gammeldags ringing, facebook, og da på privat melding eller wall? Skal jeg sende en blomst? Stikke bort?

9 Kommentarer:

Blogger fr.martinsen sa ...

jeg glemte underskog

04 juni, 2007 22:58  
Blogger Hobbyfilosofen sa ...

Stikk bort! Uansett hva du vil si tror jeg mottageren vil sette mest pris på det. Og tenk så hyggelig det er å få besøk i stedet for å få en digital melding... Eller, om det er en trist melding, tenk hvilken ryggrad du viser ved å gi meldingen in persona.

04 juni, 2007 23:02  
Blogger radiohode sa ...

Telegram. Passer for alle situasjoner.

04 juni, 2007 23:03  
Blogger fr.martinsen sa ...

Brevdue

04 juni, 2007 23:15  
Anonymous Anonym sa ...

Ja takk, alt sammen. Full pakke? Eller hva med en telex. The media is the message? (are?)

05 juni, 2007 08:37  
Blogger i1277 sa ...

The Medium is the Massage

05 juni, 2007 09:42  
Blogger Jill sa ...

Nei, nå ble det vanskelig. Det var altfor mange muligheter og jeg blir fullstendig handlings- og rådgiversk lammet. Man må kanskje bare kjøre hele pakka. Da er man i alle fall sikker på at man har fått sagt det.

05 juni, 2007 10:05  
Anonymous Anonym sa ...

det var det ja, dette med media og massasje og de greiene der.. ;-)

Stikk bort med en blomst. Men send en epost og en sms først, for å høre om det passer?

Vi drukner i kommunikasjons-kanaler? Men har vi mer å si?

Griper meg sjøl i å sende epost til folk jeg har spist lunsj sammen med, etterpå, takke for møtet, si det var hyggelig, slike ting. Noen (sikkert mange) har skrevet om hvordan folk tar feriebilder for å bekrefte overfor seg sjøl at de virkelig har opplevd det de har opplevd, at ting først blir virkelig når de har tatt bilde/film av det. Tror jeg begynner å få det slik med epost? Stryk begynner, forresten...

05 juni, 2007 10:59  
Blogger fr.martinsen sa ...

Marshall McLuhan står i hylla, men det er noen år siden jeg leste ham, kanskje jeg burde friske ham opp igjen forresten. Det hender jeg tenker på gamlefar innimellom.

Men det beste minnet om ham er jo nåpr Woody Allen drar ham frem i kinokøen, for den som husker det.

Det var tider...

Ja, det er nok lurt å si fra at man snart skal si noe, og etterpå takke for at man fikk sagt det.

Så kan man skrive det med kaviertuben?

Takke for møter er ikke nødvendigvis dumt, det er vel lim det, som å si "fint vær" til naboen.

Jeg hadde akkurat en brainstorming med kollega her, jeg går innimellom tom for ord, og søndag gikk jeg helt plutselig og overraskende tom for nye varianter til å svare på "fint vær"-kommentaren.

Vi falt ned på "jah! det trengte vi nå!" Den neste som sier fint-vær får et jah! det trengte vi nå!

I kaviar antakelig.

Slik at dere er advart.

05 juni, 2007 12:12  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden