Livet eller pengene
Jada, jeg vet at penger påvirker hva slags liv vi kan leve,
jeg vet det fordi jeg har levd med få penger etter norsk standard,
nettopp derfor:
Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det før. Etter 10 år tok jeg lengre nedbetalingstid på lånet og fikk flere penger som vi kunne bruke da.
Jeg liker ikke den holdningen reiseforsikring gir meg: at jeg har betalt noe til forsikringsselskapet og at jeg vil ha noe tilbake. Hvor galt kan det gå egentlig? Jeg reiser med lite verdier og passer på tingene mine, og gjennom årenes løp har jeg gått i +.
Men jeg er godt oppdratt. Så damen, og mest kommentarfeltet i denne posten minnet meg om disse eksemplene.
Som jeg tenker på med jevne mellomrom.
Og jeg skal aldri mer skrive en post med så saklige overskrifter.
jeg vet det fordi jeg har levd med få penger etter norsk standard,
nettopp derfor:
Pengene eller livet?
Jeg tenker på i hvor stor grad vi lar penger komme først, at pengene styrer tankegangen vår.Pensjonspoeng eller tid
F.eks, da ungen min var liten snakket Gro Harlem Brundtland mye om at kvinner ikke måtte la være å jobbe, fordi vi ikke ville få pensjonspoeng og noe å leve av når vi blir gamle. Jamen, tenkte jeg da, livet er jo ikke bare pensjonspoeng og penger. Livet er jo særlig det at jeg er her med ungen min og at vi to har tid til å sove lenge og lese bok og snakke.Nedbetalingstid
F.eks, da ungen min var liten og jeg ikke skjønte at selv om det var økonomisk lurt å betale ned lånet mitt i vanlig tempo, så var det ikke livslurt. Hvorfor skulle jeg ha veldig lite penger da, og få mye mer idet hun flyttet ut? Det tok meg dessverre 10 år å avsløre dette.Jeg skulle ønske noen hadde fortalt meg det før. Etter 10 år tok jeg lengre nedbetalingstid på lånet og fikk flere penger som vi kunne bruke da.
Reiseforsikring
F.eks, at jeg ikke bruker reiseforsikring når jeg reiser i europa.Jeg liker ikke den holdningen reiseforsikring gir meg: at jeg har betalt noe til forsikringsselskapet og at jeg vil ha noe tilbake. Hvor galt kan det gå egentlig? Jeg reiser med lite verdier og passer på tingene mine, og gjennom årenes løp har jeg gått i +.
Innboforsikring
F.eks at jeg ikke har innboforsikring, men det tør jeg nesten ikke si til folk. Hvis alt brenner vil jeg ikke ha alt tilbake. Det som er viktig kan jeg ikke få tilbake. Da vil jeg også oppleve en gang til å ikke ha alt.Billig eller godt
F.eks hvor mange folk som lar matprisen komme først. Ja det er billig, men er det godt? Prisen bør ikke være det viktigste spørsmålet når det gjelder mat. Eller deg om det, men for meg.Sutring
F.eks hvordan folk sutrer om lønna si. Så lenge du ikke er i lønnsforhandlinger så syns jeg alle skal være klar over at vi har masse penger alle mann. Jeg vet det, jeg har levd på pengene til en minstepensjonist.Sutring
I dag snakket jeg med en gammel dame om det å leve alene. Hun var bare opptatt av urettferdigheten i at hun måtte betale like mye i vannavgift som en hel familie, sånne ting. Jeg hadde lyst til å si, men herregud da menneske, for et fokus?Men jeg er godt oppdratt. Så damen, og mest kommentarfeltet i denne posten minnet meg om disse eksemplene.
Som jeg tenker på med jevne mellomrom.
Og jeg skal aldri mer skrive en post med så saklige overskrifter.
6 Kommentarer:
Jeg liker mye av tankegangen din her, sikkert fordi jeg tenker nesten likt selv! Spesielt dette med å passe på å leve her og nå, og ha tiden og pengene mens man trenger dem best. Men innboforsikring tør jeg ikke la være å ha.
Og så vil jeg av og til (veldig sjelden) få lov til å sutre littegranne over lønna mi. Selv om det jeg heller burde sutre over er de høye boligprisene, for det er jo det som gjør at lønna føles for liten.
Men jeg vil ikke la tanker om penger eller ikke penger få styre livet, tankene, eller livsgleden min.
Du kan få sutre bittelitt ja. Det er jeg som deler ut sutrekvoter i verden heldigvis..
Glimrende godt skrevet, jeg er så enig. Jeg har bare droppet å engang tenke på pensjon, det er et ikke-tema for meg.
Og barn er små bare en kort periode, penger senere i livet kan ikke erstatte den tiden.
Tusen takk, Fr.Martinsen. Jeg skal love å ikke gjøre for mye ut av det ;-)
Jeg ble fersket av familien da jeg bekymret meg over pensjonspoengene mine i min egen tjueenårsdag. Til mitt forsvar skulle det vise seg å være innledningsfasen på en lengre depresjon.
Men jeg er så enig med deg, Fr.Martinsen. Det er kanskje ikke så spennende å være enige, men det kan være godt lell.
Ja det kan være godt. Takk.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden