Livet setter spor

I ettermiddag så jeg denne utstillingen på Norsk Form.
Gamle damer i klær som viser dem frem i all sin gammelhet,
i stedet for å skjule den.


I dette intervjuet svarer designer Karoline Kjeldtoft,

- Kan man si det slik at du har funnet de svakeste punktene på en gammel kropp og utstiller dem?

- Det er de svakeste punktene på en gammel kropp ifølge det skjønnhetsidealet vi har i vår kultur. Det er nettopp det som er temaet for min utstilling. Det er faktisk det spørsmålet jeg gjerne vil stille: Hva er det for et skjønnhetsideal vi opprettholder? Det ligger i vår kultur og i oss alle. Det gjennomsyrer hele vår tankegang - ubevisst hos de fleste. Men det er ikke noe vi tar stilling til. Denne utstillingen er et forsøk på å konfrontere mennesker med realiteten. og forsøke å redefinere hva som er vakkert.


Det minner meg om en gammel dame jeg kjente en gang.
Hun ville ikke vise frem de nakne armene sine i sin egen hage en gang, sammen med sin sønn og meg.

Det var trist syntes jeg da, og da var mine armer på sitt peneste. Men det visste ikke jeg heller forsåvidt. At de var pene, at jeg var pen. Det er også trist. Jeg ser det nå.


Martine Aurdal åpnet forestillingen. Hun kalte dem eldre kvinner. Ikke i denne anledning en gang skulle man få høre noen si gammel.

De var gamle kvinner.