Livet 1
Jeg oppdaget en for meg ny blogger MARIA SÃGER her om dagen. Hun skriver om Joan Didions siste bok, men fra et annet perspektiv enn det jeg har gjort.
Mens jeg var opptatt av hvordan Joan Didion forholdt seg til mannens død, skriver MARIA SÃGER om kritikken mannen kom med mot hvordan livet deres hadde blitt.
Joan Didion spør seg,
Why didn´t I listen when he said we weren´t having any fun?
Why didn´t I move to change our lives?
"Forandre ens liv" skriver MARIA SÃGER.
Og så minner det meg om noe jeg har hatt liggende en stund. Jeg har ventet på en anledning til å sette det David Rieff skriver om moren sin Susan Sontag inn i en sammenheng.
Men jeg er tom. Jeg har ikke noe vettig å si, annet enn at dere kan lese de to lenkene hvis dere vil og kommentere på de fine måtene dere pleier å kommentere på.
She (Susan Sontag) wrote: "We know more than we can use. Look at all this stuff I've got in my head: rockets and Venetian churches, David Bowie and Diderot, nuoc mam and Big Macs, sunglasses and orgasms."
And then she added, "And we don't know nearly enough." I think that, for her, the joy of living and the joy of knowing really were one and the same.
She knew it, of course. On her 70th birthday, she told me that what she most yearned for was time, time to do the work that essay writing had distracted her from so often and so lengthily.
Mens jeg var opptatt av hvordan Joan Didion forholdt seg til mannens død, skriver MARIA SÃGER om kritikken mannen kom med mot hvordan livet deres hadde blitt.
Joan Didion spør seg,
Why didn´t I listen when he said we weren´t having any fun?
Why didn´t I move to change our lives?
"Forandre ens liv" skriver MARIA SÃGER.
Og så minner det meg om noe jeg har hatt liggende en stund. Jeg har ventet på en anledning til å sette det David Rieff skriver om moren sin Susan Sontag inn i en sammenheng.
Men jeg er tom. Jeg har ikke noe vettig å si, annet enn at dere kan lese de to lenkene hvis dere vil og kommentere på de fine måtene dere pleier å kommentere på.
She (Susan Sontag) wrote: "We know more than we can use. Look at all this stuff I've got in my head: rockets and Venetian churches, David Bowie and Diderot, nuoc mam and Big Macs, sunglasses and orgasms."
And then she added, "And we don't know nearly enough." I think that, for her, the joy of living and the joy of knowing really were one and the same.
She knew it, of course. On her 70th birthday, she told me that what she most yearned for was time, time to do the work that essay writing had distracted her from so often and so lengthily.
innlegg av fr.martinsen på
11:42
2 Kommentarer:
And we don't know nearly enough
Takk!, for fine ord, for tanker fra sterke personer - og for kommentaren din hos meg slik at jeg fant deg - igjen!
Hei igjen. Har du vært her før, og handlet det om Joan Didion da også blir jeg nysjgjerrig på..?
Jeg er glad hun ble oversatt til norsk, jeg syns det er en viktig bok.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden