Fyll mitt beger påny!
Jeg forelsket meg i Valkyrien Allstars,
først på Schous plass og så på Kuba.
En av sangene jeg begynte å lete etter var en Lord Byron-drikkevise, oversatt av Karen Hanssen i 1930.
Og jeg googlet og jeg googlet alt hva jeg var god for, men i dag fikk jeg hjelp av en bibliotekar, og hun var flinkere.
Så her sangen, og siden bloggen her stort sett beskjeftiger seg med hjernens surr og svirremåter for tiden så kan jeg jo si at når jeg leser denne teksten så hører jeg den fine melodien med.
Og den som ser Ravi på tv for tiden ser jo hvordan det går når skuespillere resiterer Splitter pine. Alt forandrer seg.
er den glede som varmer min sjel med sin glød.
Drikk meg til! - Hvem vil ikke? - Alt skifter vel brått!
Men mitt beger er trofast i vondt som i godt.
Jeg har tatt hvad blev budt mig, og aldri sagt nei,
og de skjønneste øine har strålt imot mig.
Jeg har følt - hvem har ikke? - det brant i mitt blod.
Men hvor lidenskap bor ingen glede slår rot.
Vi kan drømme i ungdommens håpende vår
om et vennskap som ikke kan slites av år.
Jeg har hatt - hvem har ikke? - så mangen en venn.
Men bestandig er vinen, og ingen som den!
For din elskedes elskov kan kjølne med ett,
og din kjæreste venn av ditt vennskap gå trett.
Du blir grå! - Hvem blir ikke? - Vår skjønnhet forgår!
Bare vinen blir skjønnere år efter år!
Og når ungdommens fåfenge håp er forlist,
- ja så søker en trøst i sitt beger tilsist.
Klart jeg ser - hvem ser ikke? - når ånden tar ild,
at i vinen var sannhet fra druen blev til!
I den eske Pandora til jorden har bragt
blev tilbake kun ett - det var håp er det sagt.
Det var håp! - Var det ikke? - La håpe hvem vil!
Den som svelger i fryd intet håp trenger til!
O så leve da druen! - Når ungdommen går,
skal dens alder bli engang til glede for vår!
Vi skal dø! - Hvem skal ikke! - Vår synd oss forlat!
Må vi møtes igjen rundt de himmelske fat!
Lord Byron, Fill the Goblet Again. Fra Hours of Idleness, 1807.
først på Schous plass og så på Kuba.
En av sangene jeg begynte å lete etter var en Lord Byron-drikkevise, oversatt av Karen Hanssen i 1930.
Og jeg googlet og jeg googlet alt hva jeg var god for, men i dag fikk jeg hjelp av en bibliotekar, og hun var flinkere.
Så her sangen, og siden bloggen her stort sett beskjeftiger seg med hjernens surr og svirremåter for tiden så kan jeg jo si at når jeg leser denne teksten så hører jeg den fine melodien med.
Og den som ser Ravi på tv for tiden ser jo hvordan det går når skuespillere resiterer Splitter pine. Alt forandrer seg.
Fyll mitt beger påny!
Fyll mitt beger påny! Ti i begerets skjøder den glede som varmer min sjel med sin glød.
Drikk meg til! - Hvem vil ikke? - Alt skifter vel brått!
Men mitt beger er trofast i vondt som i godt.
Jeg har tatt hvad blev budt mig, og aldri sagt nei,
og de skjønneste øine har strålt imot mig.
Jeg har følt - hvem har ikke? - det brant i mitt blod.
Men hvor lidenskap bor ingen glede slår rot.
Vi kan drømme i ungdommens håpende vår
om et vennskap som ikke kan slites av år.
Jeg har hatt - hvem har ikke? - så mangen en venn.
Men bestandig er vinen, og ingen som den!
For din elskedes elskov kan kjølne med ett,
og din kjæreste venn av ditt vennskap gå trett.
Du blir grå! - Hvem blir ikke? - Vår skjønnhet forgår!
Bare vinen blir skjønnere år efter år!
Og når ungdommens fåfenge håp er forlist,
- ja så søker en trøst i sitt beger tilsist.
Klart jeg ser - hvem ser ikke? - når ånden tar ild,
at i vinen var sannhet fra druen blev til!
I den eske Pandora til jorden har bragt
blev tilbake kun ett - det var håp er det sagt.
Det var håp! - Var det ikke? - La håpe hvem vil!
Den som svelger i fryd intet håp trenger til!
O så leve da druen! - Når ungdommen går,
skal dens alder bli engang til glede for vår!
Vi skal dø! - Hvem skal ikke! - Vår synd oss forlat!
Må vi møtes igjen rundt de himmelske fat!
Lord Byron, Fill the Goblet Again. Fra Hours of Idleness, 1807.
innlegg av fr.martinsen på
18:28
30 Kommentarer:
"Og jeg googlet og jeg googlet alt hva jeg var god for, men i dag fikk jeg hjelp av en bibliotekar, og hun var flinkere."
Det er slikt jeg elsker å høre.
He he.
Og jeg er ikke så verst til å google heller skal jeg si deg.
Og da har du sikkert funnet ut at Karen sofie Hanssens pseudonym var Nicolette ...
Nei, det har jeg ikke, fortell mer om henne...
Biblotekarer; nøkkelen til sivilisasjon! :-)
For den som måtte være interessert i Lord Byron og/eller hans datter Ada Lovelace (eller i en god historie om littaratur), kan jeg (der skrev jeg nesten "man", tenkte det i alle fall..) anbefale John Crowleys roman Lord Byrons Novel: The Evening Land. En alternativ (litteratur)historie de Byron fullførte roman han begynte på den natten Mary Shelly begynte på det som skulle bli Frankenstein.
I Crowleys roman får vi tre historier; teksten fra Byrons roman, hans datters kommentarer til romanen, og epost-utvekslingen mellom en gruppe mennesker som i vår tid har kommet på sporet av det tapte manuskriptet. Fascinerende fortelling, så mange sider, så mange parallelle men også sammenfallende utviklingstrekk.
Benytter enhver anledning til å anbefale John Crowley; han er en av vår tids store forfattere. Synes jeg.
De er ganske sexy også, forresten.. De tre valkyriene altså. ;-) Bra at noen bringer det også tilbake til folkemusikken?
Og Byron, sjølsagt.. var visstnok temmelig sexy han også. Litt David Bowie for sin tid? Mad, bad and dangerous to know, som han selv koketterte med..
Ikke noe "man" her nei, hehe, da hytter jeg med neven. Men siden jeg skrev den kritiske man-kommentaren så har jeg brukt ordet selv en gang. Det hender jo det er nødvendig.
Men det bør brukes med omhu, vel.
Jeg er en lat slabbedask og leser nødig engelsk, må jeg motstrebende innrømme.
Jeg ser at Ada Byron Lovelace krediteres for "den første datamaskinen" også..
Særlig på dette bildet er Allstarsene deadly attractive. Det kan vel passe godt med erotiske undertoner i folkemusikken skulle jeg tro, ligger det ikke der i all musikk da? Kanskje ikke korps? Skjønt, det kommer vel bare an på legning i grunn.
Karen Sofie Hanssen (1879-1950)- med mellomnavn Sofie sto bl.a. bak Humoristiske sketsjer / ved Nicolette, 17 bind utgitt over flere år. Andre psevdonymer var fru Olsen, Nemo og Gutta Perka. I alt er det listet 38 titler på hennes navn i BIBSYS - OPAC for universitets- og høgskolebibliotekene i Norge.
Hun skrev sketsjer, det var greia, eller alt mulig?
Jeg oppdaget Valkyrien Allstars (eller, to av dem) en veldig rar kveld på Valka (eller Valkyrien Pub, for de uinvidde), hvor et lag av foretningsmenn (og en kvinne) hadde spandert øl på oss til stengetid, litt uvisst hvorfor. Da det bare var oss og tre andre igjen i lokalet tok en fyr og en dame med stort, krøllete hår opp hver sin hardingfele og begynte å spille. Det var stemning det!
Sånne overraskelser er de beste, kvelder da man slett ikke hadde ventet seg musikk f.eks.
Dessuten kan jeg godt tenke meg at det ville vært bra å høre de to på et bittelite sted etter mange øl.
Da er det fort gjort at dansefoten begynner å trippe.
Var nok mest sketsjer ja.
Hun var eneste kvinnelige medlem av Norsk Revyforfatterforening helt fram til sin død, - og deretter skulle det ta 50 år før det kom et nytt kvinnelig medlem.
Jeg kjenner ikke hennes forfatterskap, - har bare sjekket BIBSYS og Google ...
Karen Sofie Hansen skrev også to svært populære barnefortellinger på vers i mellomkrigstida som Einar Økland har skrevet om i Nicolette og gutta i Årboka Litteratur for barn og unge 2006.
Erotiske undertoner i korpsmusikk? DET må i tilfelle være en helt egen legning, det?
(ok, jeg var dødsens forelska i ei jente som spilte i korps en gang.. men det teller ikke..) I folkemusikken er det nok en klar linje med brunstighet og erotiske over- og undertoner, ja, både i form av musikalsk heftighet og i mer eksplisitte griseviser, tror jeg. Og spellemennene var jo storsjarmører og rockestjerner, de... Er som med bluesen, dekker hele spennet fra Gud til knulling, nesten i samme låt?
Og Ada skev vel i alle fall det første dataprogramet, til maskinen Babbage hadde laget?
tonemor, se det, jeg hadde ikke hørt om henne før. og hvem var det nye kvinnelige medlemmet som kom inn i revyforfatterforeningen 50 år etter?
tb, ja jeg tenkte mer i SM-retning da jeg så for meg korps. fra gud til knulling i samme dyriske låt, bredere blir det vel knapt.
Det var Babbabes maskin ja, det står mer om det i lenka litt lengre opp i kommentarfeltet,
"Ada tilbød seg å oversette denne artikkelen til Engelsk. Babbage gikk med på dette, og ba henne også skrive kommentarer til artikkelen. Kommentarene ble 3 ganger så lang som artikkelen. Hun hadde mange tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å gjøre de beregningene som var ønsket. "
Neste kvinne inn - 50 år etter - i Norsk Revyforfatterforening, ble Linn Skåber, i løpet av de siste fem årene har nok fire kvinnelige revyforfattere blitt medlemmer: Ingrid Bjørnov, Hilde Louise Asbjørnsen, Lene Kongsvik Johansen og Hege Schøyen.
Kilde: Wikipedia om Norsk Revyforfatterforening
Skrev de ikke tekster da kanskje, kvinnene som var i revy før Hege Schøyen osv..
Takk, det var interessant.
"fra gud til knulling"? Hvor langt er det spranget egentlig? Det kjønnslige har vel stått relativt sentralt i veldig mye religion og religionsutøvelse, på ulike måter? Når jeg tenker meg om, altså...
Faren min sa en gang at de som talte i tunger gjorde det som et substitutt for orgasme..
kristningene er jo også ufattelig opptatt av seksualmoral. ;-)
Og nonner som har seksuelle fantasier om Jesus, er vel et kjent fenomen? Liker det på en måte bedre enn puritanisme, det peker liksom bakover mot en eldre fruktbarhets-religion, liker jeg å tro.
Hvis jeg startet religion, skulle ikke det sentrale symbolet være et grusomt henrettelsesapparat, men et kvinnelig kjønnsorgan. Livet! ;-)
Livet!
Livet!
Tusen ganger bedre enn døden!
Hvor står den kritiske man-kommentaren? Jeg skrev "man" i en årrekke sånn, likte den avslepne, distanserte tonen.
Jeg finner den ikke. Mulig det var i et kommentarfelt. Men jeg skrev helt sikkert noe om at folk skriver "man" når de egentlig mener "jeg" men ikke vil si det, ikke tør stå for det.
Mulig det var i sammenheng med en liknende irritasjon over at folk slår fast at ting er sånn, i stedet for å si jeg syns, jeg mener.
Jeg liker et tydelig jeg.
Men jeg har altså lagt merke til et par ganger der selv jeg måtte innrømme at man fungerte bedre enn jeg (altså når det var meg selv jeg snakket om) men nå kommer jeg ikke på et sånt eksempel. Mulig det ble altfor intimt å bruke et jeg.
Jeg prøver å tenke meg inn i hvordan du mener det, hvordan det blir avslepent og distansert på en fin måte men jeg får det ikke til. Lå det litt tøys under det?
Karen Sofie Hansen var forøvrig også den single tanta til Tuva Syvertsens bestemor, som hun blant annet har arvet en hel koffert med tekster etter. Tuva snakker om henne i et program i "Sommer i P2" fra 2013.
Så bra tips! Takk. Skal høre på straks det er blitt dag og jeg har en stund.
Nå hadde jeg det. Takk igjen. Her er lenka, og i tillegg til historien om Karen Sofie Hansen, hør på Lalla Carlsen som synger sangen Kokain, pussig tekst hørt med våre dagers ører. http://radio.nrk.no/serie/sommer-i-p2/mktr13003413/13-07-2013
Men, jeg må si, at jeg syns Tuva selv her er overraskende kjedelig. Jeg har sett henne på scenen, jeg har lest henne skrive i blad, men i dette programmet gir hun ikke mye.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden