Aldri så jeg et mer reinskurt fjes..

..som da Therese Johaug sa hun satt Rakrygga på pressekonferansen for å fortelle at hun har:

0 Skyld i Denne Saken Her

– Se her jente, ta vaskekluten og gni vekk sminka, ser jeg for meg samme omdømmerådgiveren som kledde lusekofter på kriminelle si til Therese.

– Såpeskur ansiktet og la følelsene flomme

For visst kunne jeg hatt det i meg å syns synd på Therese Johaug. Yrkesliv og ære står på spill, visst. Alle kan gjøre feil, alle kan gjøre feil, visst er det sant.

Det hadde hjulpet om hun tedde seg som det voksne kvinnfolket hun er. Tårer, ok. Men det er ikke et voksent menneske som prøver å ta seg sammen jeg ser, men et barn som lar følelsene flomme i ly av hva kvinnerollen har å by på.

Det hjelper ikke at hun har perfekt mengde muskelmasse, der hver eneste muskel er definert. Utøvere har juridisk ansvar for hva de putter i seg. Så skulle jeg tro de tar det ansvaret og legger inn margin for at landslagslegen gjør en slapp vurdering, når noe er så avgjørende. Legg inn et ekstra ledd. For alle kan gjøre feil.

Du kan saktens sitte på pressekonferanse og strekke armene opp i V, dytte frem haka og underleppa, legge ekstra skjelv på den leppa, trekke pusten og snørra inn i et hikst: Maãmmã! som var du 4 og hadde gjort noe galt, og der kommer mamma og du kan trekke kjeft eller trøst, kjeft eller trøst.

Du har ikke lommetørkle med. Bruk handbaken.