Jeg vil bare stå her og være irritert

Hva gjør folk med irritasjonen? Når vakten på kunstmuseet står fire meter unna med musikk på iphonen sin, så lavt at man ikke kan høre toner, bare komprimert lav støy, lyd oppe i diskantfeltet. Jeg har lost my cool, for irritert, kan ikke gå bort med sval arroganse og be ham skru av. En fresende svett kvinne grått i vikene som de sier om menn hun er dessuten tykk trenger overskudd av cool, kan ikke ligge under i en irritasjonssituasjon.

Arrogansen ved utsendelsen av lyden irriterer, han er ansatt, betalt av meg også, han tråkker på mine rettigheter til å se kunst som kjeder meg i lydnøytrale omgivelser. Men han tenker ikke på det. Han vil høre. Han er pen og har håret i en fiffig frisyre, vakt. Det er han som bestemmer i salen.

Jeg får lyst til å si fra til en annen vakt, en sterkere vakt, en hovedvakt, virker smålig, skrive brev til direktøren, dråpen som får ham oppsagt, overdrevet. Tilføre kroppen kalorier, alkohol, nikotin, muligens.