søndag, desember 22, 2013

Hva er det vi har lest egentlig?

200.000 mennesker har lest den ensomme og fattiges studentens førjulsbeskrivelse "En levende død" skriver Bergens Tidende, og mange mennesker er blitt berørt av historien. Dette innlegget er obligatorisk lesning, skriver noen. Andre blir rørt over kommentarfeltet under artikkelen, der mer enn 200 mennesker tilbyr vennskap, julemiddag, kaffekopp og bolle til studenten.

Jeg ble sittende med en helt annen følelse: Hva er det jeg har lest nå, stemmer denne historien virkelig?

Kanskje stemmer den. Kanskje leser vi et menneske som trenger hjelp, og ikke får til å be om det på den måten vi har lagt opp til det på i samfunnet vårt. Men jeg tror ikke det. For meg skurrer fortellingen både i innhold og måten den er fortalt på.

Studenten skriver at h*n aktivt og daglig har søkt jobb siden august, men ble så sulten og nedkjørt etter å ha spist stekt farse av mel, vann og salt at h*n mister håret, at h*n må skjule vekttap og frossenhet på grunn av lavt blodsukker bak flere lag klær. Etter dagesvis med sult tar h*n kreditt i banken. Nå skinner håret igjen.

Historien henger ikke sammen for meg. Studenten flyttet til Bergen og får ikke jobb. En ellers frisk student får en jobb etter daglige forsøk på det, en deltidsjobb, en vaskejobb. Noe får man. Veggene i værelset blir så uutholdelige at h*n må søke tilflukt på biblioteket for å lese Hamsun. Jeg skulle ellers tro at biblioteket var et utmerket sted å sitte for en som har plan om å ta eksamen. Studenten lever av å pante tomflasker som står i oppgangen og salg av et kamera. Så, hvorfor nøye seg med flaskene i oppgangem hvorfor ikke gå ut i byen og lete opp fler tomflasker og få seg en brødbit? Hvorfor går h*n ikke til NAV før nå? Og har h*n virkelig ingen mennesker å be om hjelp?

Et menneske kan riktignok være så deprimert at det ikke kommer seg ut av sengen og til NAV, men heller ikke når sulten gnager? Og er det dette samme mennesket som setter seg ned og skriver et leseinnlegg til Bergens Tidende, i et språk der sjelen gis lindring, lemmene er matte og glansen i øynene slukner? Eller er dette et menneske som leker Hamsun eller svovelpike som ser inn på leende menneskers varme ved restaurantbord? Er det en student i markedsføring, en student i sosiale mediers makt? Eller har vedkommende et annet prosjekt som vi ikke helt får ta del i? Og hva vet Bergens Tidende om dette?

Jeg håper ikke innlegget, hvis det viser at det er skrevet under skjulte premisser, bidrar til å gjøre oss mer kyniske og mindre tilbøyelige til å hjelpe den som trenger hjelp.

27 Kommentarer:

Anonymous Anonym sa ...

Jeg fikk samme følelse. Noe med elendighetsbeskrivelsen skurret. Hvorfor får ikke personen en jobb? Som du sier; noe får man! Håper også det ikke er et stunt av noe slag som dermed vil gjøre det vanskelig for andre å stå fram.

22 desember, 2013 20:56  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hvis man ikke f.eks mentale plager som står i veien, så får man noe arbeide i Norge, heldige som vi er.

22 desember, 2013 21:07  
Blogger Kathleen sa ...

Også First Prive havregrøt... det finnes jo ikke.

22 desember, 2013 21:19  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg stusset på det, men var ikke sikker.

22 desember, 2013 21:25  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jo, det ser ut til å finnes: http://www.save-a-lot.dk/first-price-havregryn

22 desember, 2013 21:31  
Anonymous Anonym sa ...

First price havregryn finnes ikke i norge

22 desember, 2013 21:50  
Anonymous Strekker sa ...

Jeg kjente akkurat det samme: stilen og språket står ikke i stil til det manglende funksjonsnivået. Oppførselen minner om den til en alvorlig deprimert, og det får man ikke inntrykk av at forfatteren er. Min første tanke var at det er et stunt av noe slag.

22 desember, 2013 22:07  
Blogger Børge Skråmestø sa ...

Herregud! Ja, dette var en merkelig tekst.

22 desember, 2013 22:23  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og jeg vil gjerne vite hva slags stunt. 467 stykker har i øyeblikket kommentert under innlegget i Bergens Tidende. De aller fleste er klar for å fylle opp studentens kjøleskap og bli besøksvenn, en romjulsstund i alle fall.

22 desember, 2013 22:25  
Blogger Frank Otto Olsen sa ...

Vel, Vincent van Gogh, en av de mest minneverdige billedkunstnerene i historien kan sikkert sies å være relativt funksjonsfrisk dersom han skal bedømmes ut i fra bildene - der en ikke har innsikt i lidelsene hans.

Når en da vet at kunstneren kun solgt et bilde i egen livstid, så begynner ting å balle på seg.

Det kan være en fake som har skrevet i BT, men det behøver ikke være det. Det kan være noen som faktisk trenger hjelp og støtte, og som endelig har turt å komme ut av skallet... det kan være et vakkert innsiktsfullt, men nervøst og redd menneske, bak teksten. Hvem vet...

22 desember, 2013 22:34  
Blogger fr.martinsen sa ...

Du har rett i at det ikke behøver være fake. Jeg tror likevel det, og syns det er rimelig å stille spørsmålene.

Det er ellers en god del respons på denne teksten på Twitter. Hilde Sandvik, debattredaktør i Bergens Tidende, sier det ikke er noen grunn til å tvile på historien og at studenten svarer i morgen.

Jeg ville heller hatt svar fra avisa.

22 desember, 2013 22:47  
Anonymous m. sa ...

Hvis det er fake, er det veldig provoserende. Nok reklamestudenstunt nå lizm. Og hva med LITT ansvarsfølelse i stedet for "kjempegøy å hisse opp folket"?

Hvis det derimot ikke er fake må det være svært ubehagelig for forfatteren å lese om alt som "skurrer", hvor usannsynlig personen er og alt denne gjør feil.

Aner ikke hva jeg skal tro.

22 desember, 2013 23:26  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hvis det er sant, hvis det er delvis sant da, så tror jeg elementer i teksten må være hentet fra andre steder. Man ernærer seg ikke hovedsaklig på å steke mel/vann-grøt, da koker man spaghetti. Man mister ikke håret etter en måned dårlig kosthold, da har man et annet problem i tillegg.

22 desember, 2013 23:42  
Blogger fr.martinsen sa ...

Forresten, hei M, lenge siden du har vært i kommentarfeltet.

22 desember, 2013 23:46  
Anonymous m. sa ...

Heihei!

Personen skriver jo om norskstudier som mål osv, og det med Sult m.m. kan selvfølgelig være forsøk på formgrep, litterære virkemidler i en personlig beretning. Jeg har dessuten blitt overrasket før, over hvor hjelpeløse ellers oppegående mennesker kan virke med praktiske, livsnødvendige ting.

Men akkurat nå heller jeg mot fake-teorien og det irriterer meg grenseløst, det er i så fall ufint mot ekte fattige, de velmenende i kommentarfeltet og leserne. Følelsesmessig bondefangeri.

23 desember, 2013 00:02  
Anonymous Eyvinðr Steinßveiŋ sa ...

Jeg synes også dette er et merkelig innlegg, og det første jeg stusset på var planen for høsten:

"Dette semesteret skulle jeg bare ta eksamen i sidemål for å komme inn på lektorprogrammet i nordisk."

Ikke akkurat en genial plan å flytte til en ny by for å ta (opp igjen) eksamen i ett fag fra videregående skole, og det i en alder av 27 år... Det fikser man jo lett ved å ta privatisteksamen hvor som helst, og: Kan man starte på lektorstudiet i januar? Slike studier har vanligvis kun oppstart om høsten.

Enten tror jeg dette er tull, eller så er det psykologiske problemer av noe slag som spiller inn. Kommentaren om at h*n ikke har familie kan i så fall tyde på at livet kanskje ikke har vært bare lett fram til nå.

23 desember, 2013 01:21  
Anonymous Anonym sa ...

Skjønner ikke at det er mulig å komme med slike kommentarer som dette i det hele tatt på bakgrun av teksten som er skrevet - det finnes nok av mennesker med høy intelligens, høyt funksjonsnivå og en skarp penn som fortsatt ikke har familie, penger, jobb og mat. Og dette til tross for at de hver eneste dag forsøker å forandre situasjonenen.

Min samboer har kun en dement mor (på under 60 år), og ingen annen familie hun har kontakt med, foruten min familie og meg. Selv om man går på NAV (eller sossen som enkelte mennesker liker å kalle det, gjerne for å få andre til å føle seg enda mer elendig når de bruker av skattepengene dine....) så får man kun dekt husleie og livsopphold som varierer etter alder og kommune (3000 i livsopphold er ikke uvanlig), om man er heldig riktignok.

Syns ikke det er noe rart med historien i det hele tatt - men er enig i at mange av kommentarene kun er sesong-givere, resten av året banner de over tiggere og narkomane som ødelegger bybildet...

23 desember, 2013 03:33  
Anonymous Ole Petter Pedersen sa ...

Et interessant aspekt her, er hvordan den moderne medieverden gjør det mulig for skeptikere å debattere sannhetsgehalten i avisas innhold. Før var det ingen som stilte spørsmål ved om det BT skrev var riktig eller ikke.

Jeg jobber selv i mediebransjen, og denne diskusjonen er en påminnelse om at vi har et ansvar for å vise fram dokumentasjon for leserne. I debattinnlegget, som er godt skrevet og som uansett er en god påminnelse om at det faktisk er noen der ute som faller utenfor, kunne BT hatt en hale med kort info om hva de har gjort for å kontrollere opplysningene i innlegget. På den annen side, det tror jeg veldig få redaksjoner gjør.

23 desember, 2013 06:11  
Blogger Thomas Wold sa ...

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

23 desember, 2013 10:49  
Blogger Thomas Wold sa ...

Ble grepet av tekste selv, men ble også usikker. Håpløsheten som beskrives kjenner jeg igjen fra da jeg jobber med unge psykiatriske pasienter som ikke så for seg noen framtid. Jeg har sett etter på BT i dag, men har ikke funnet noe videre oppfølging av saken. For alt jeg vet kan det godt hende det er et slags litterært eksperiment, eller en avansert jobbsøknad, eller (grøss) en del av en eller annen kampanje. Men det er godt mulig at det er ekte.

Klart er det ting man stusser på her, men det betyr ikke nødvendigvis at det er fake. At folk venter lenge med å gå til nav, er helt vanlig. Man har jo gjerne en ambisjon om å klare seg selv. Flere jobbsøknader om dagen virker som en overdrivelse, men kan være en måte å uttrykke seg på, som når idrettsutøvere sier at de gir 120%. Hvis vedkommende er 27 år og må ta opp fag fra vgs,kan jo det være grunnet ulike vanskeligheter tidligere i livet også. H*n er jo ikke student, og dermed ikke med i de sosiale og finansielle ordninger som finnes for studenter.

Det er ikke godt å vite med anonyme innlegg, så jeg og venter litt i spenning for å høre mer om dette.

23 desember, 2013 10:52  
Blogger fr.martinsen sa ...

Innlegget kan selvsagt ha en kjerne av sannhet i seg, men at den som skriver overdriver grovt i detaljer og hopper over informasjon sykdom/misbruk etc som ville gjort historien troverdig og forståelig.

Hvis dette er tilfellet skjønner jeg ikke hvorfor ikke avisa har hjulpet vedkommende med teksten og å få frem budskapet sitt bedre. Og som Ole Petter Pedersen skriver i kommentaren sin, så kunne BT også ha lagt til et avsnitt om hvordan de har kontrollert innholdet.

Samspillet mellom avislesere som kommenterer og også bringer nytt innhold til en sak, og avisene, vil helt sikkert fortsette å utvikle seg videre fremover.

Egentlig er innlegget i tråd med mye journalistikk om fattigdom, og jeg pleier irritere meg over det.

Norsk fattigdom og ensomhet blir ofte beskrevet i overdrevne detaljer og uten kritiske spørsmål.

F.eks i disse dager da vi blir fortalt om foreldre som ikke har råd til julegaver til barna sine, en kvinne var sågar så fattig at hun ønsket seg bleier til ettåringen i gave.

Sannheten er at foreldre har råd til å kjøpe julegave til barna sine, men kanskje ikke det barna ønsker seg og det foreldrene skulle ønske de kunne gi. Og det er sårt nok, og noe vi kan bidra til å hjelpe til med.

Kvinnen med bleiene er antakelig et fornuftig menneske som ønsker seg dyre bleier til ettåringens jul for lettere å kunne betale strømregninga, trist nok det også.

Men la oss forsøke å beskrive den virkeligheten som faktisk er.

Hei anonym.
Nei, i Norge finnes det ikke mennesker med høyt funksjonsnivå, med krav på norske trygdeytelser, som ikke har mat og ikke noen penger. Tilværelsen kan være trist nok for det, og selvsagt trenger også mennesker med høy intelligens og mennesker som fungerer supert på enkelte områder hjelp på helt adre områder. Heldigvis har vi i Norge et godt system for hjelp til den som klarer å be om det.

23 desember, 2013 11:12  
Blogger fr.martinsen sa ...

Der skrev vi samtidig, Thomas Wold. Akkurat at det var et anonymt innlegg synes jeg ikke forstyrret, avisa skal jo vite hvem mennesket er i alle fall.

Og her kom svaret fra studenten. Nå skal jeg sette meg ned og lese det.

23 desember, 2013 11:33  
Blogger fr.martinsen sa ...

I dagens innlegg dukket det opp både slektning og jobb gitt.

Jeg tror mye av svaret ligger her:

"Selv har jeg bare vært arbeidsledig i et halvt år. Likevel rakk jeg å betvile hele mitt eksistensgrunnlag og verdifølelse. Jeg kjenner jevngamle ungdommer som har vært under Nav siden de gikk ut av videregående. Kanskje de begynte litt på slump de også."

Jeg gjetter hun har kjent på følelsene hun beskriver i innlegget, har overdrevet så mye at det som kunne vært en situasjon interessant å få innblikk i blir en parodi. Og jeg gjetter hun har gjort det fordi hun vil belyse hvordan De Andre egentlig har det.
Men det vet hun ikke.

Og så: Du ikke er ungdom lenger, menneske. Kom igjen.

Nå går jeg på jobb, og blir lite til stede her før i kveldinga. So long, evt.

23 desember, 2013 12:21  
Blogger Thomas Wold sa ...

Da virker det mer som en slags avansert jobbsøknad, som jeg igrunnen ikke synes det er noe i veien i. Heller ikke anonymiteten, BT sier de har sjekket bakgrunnen til forfatteren, så en får velge om en skal stole på BT eller ikke. Det ble visst sendt inn tidligere i desember, så jeg er ikke forundret over at forfatteren melder om en bedre situasjon nå, etter å ha oppsøkt NAV.

I utgangspunktet synes jeg heller ikke det er noe i veien i å bruke litterære virkemidler når man skal beskrive virkeligheten, men noen færre overdrivelser ville gjort seg. Det kan virke som at kjernen i saken egentlig ligger i sitatet du trekker fram. Det skal ikke lang tid med lediggang til før man begynner å lure på om man har noen fornuftig plass i samfunnet, spesielt om man mangler det sosiale nettverket. Om man i tillegg ikke oppsøker Nav, enten fordi man er for stolt, eller redd for å ende opp som en evig NAV-er, så blir økonomien fort skral. Men igjen, hvis det er det forfatteren forsøker å beskrive, kunne vedkommende gjerne holdt seg til det.

23 desember, 2013 13:06  
Anonymous Anonym sa ...

Jeg tror innlegget i beste fall er "sant" på en (ikke helt vellykket) Knausgårdsk måte. Etter at det er lest av over 200 000, og har fått over 500 kommentarer, er vel kanskje Bt uansett ikke spesielt interessert i å grave dypere i sannhetsgehalten enn de allerede måtte ha gjort.

23 desember, 2013 13:42  
Anonymous Håkon sa ...

Jeg har lest kronikken og kronikkforfatterens kommentar og ble egentlig ikke så mye klokere. Ja, det er mulig å havne i en situasjon som føles så håpløs. Såpass mye var utelatt av fortellingen at det som kom på trykk skurret. Da er det ikke er lett å forstå hvilke utfordringer kronikkforfatteren egentlig har, og uten den forståelsen er det ikke lett å gi hjelp som virker. Og man funderer naturlig nok på om dette var fiksjon eller virkelighet.

Det blir for dumt om vi blir så forblindet av ønsket om å framstå som snille at vi ikke tør stille spørsmål.

23 desember, 2013 21:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skrev like godt et nytt innlegg

23 desember, 2013 23:04  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start