Velkommen vann i spytt

Jeg fikk en gledelig nyhet hos tannlegen i dag. Nå er det snart et år siden jeg ble strålebehandlet mot lymfekjertlene i kjeveområdet og blant de tingene det lærte meg er hvor viktig smaken i maten er, og hvor deilig det er å ha normalt spytt i munnen.

Når man stråler en svulst, stråler man også friskt kjøtt, for meg gikk det blant annet ut over spyttkjertlene. Nå vet jeg hvordan det er å være tørr i munnen, å ikke gidde å spise tørr mat og jeg kjenner gleden ved å gradvis få tilbake fuktigheten i munnen. Det er vanskelig å forestille seg hva det innebærer å miste kroppsfunksjoner før man gjør det, spyttet tar vi for gitt.

Tannlegen sa det godt kan tenkes at spyttfunksjonen min blir normal i løpet av nok et år, og det er supre nyheter. Jeg hadde slått meg til ro med at det tross alt går ganske godt i munnen for tiden. Men jeg forklarte tannlegen om følelsen av at spyttet er tykt etter et måltid. Det er såpass ubehagelig at jeg står på restauranttoaletter og pusser tenner.

Spytt består av mange bestanddeler, sa tannlegen, blant annet slim og vann. Slimproduksjonen har nok blitt i orden, mens vanndelen sinker. Jeg har sett for meg bakterier. Nå har jeg et hyggeligere bilde i hodet: Alle mann til pumpene! Fyr opp slim! Ay! Fyr opp vann! Vann sliter!