Silent disco og meg
Jeg var på Silent Disco seint i går kveld. Jeg visste ikke at det fantes en slik kategori. Man har på seg trådløse hodeklokker, i dette tilfellet veldig gode, god lyd! og så hører man musikken man danser til gjennom dem. Det sto to DJ-er på scenen og man kunne lett svitsje lyd og velge hvem man skulle høre på, og man kunne regulere lydstyrken. Jeg hørte stort sett på Peaches, hun spilte finest musikk. Hun andre drev med tradisjonell 80-talls spilt rett frem.
Jeg ble så begeistret for denne idéen. Musikken når frem mye bedre. Musikken kommer rett inn. DJ-en kommer nærmere, man hører og oppfatter hva hun sier, det fins ikke noe skrål å forstyrres av.
Jeg vil alltid sitte på første rad, alltid stå foran på konserter. Jeg liker ikke at noe distraherer meg i opplevelsen. Jeg vil være inni opplevelsen, ikke distansert, ikke så selvbevisst. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å oppnå tilstede-følelsen på konserter, og jeg har savnet det. Jeg savner å danse også. Audun Vinger skrev for en ukes tid siden i DN at det er urettferdig at det å gå ut å danse er så fremmedgjørende for godt voksne folk. Det er det. I går fant jeg en ny venn: Silent Disco.
På skjermer ble det vist dokumentarfilmer om Yoko Ono, og noen ganger tweets av henne. En av dem var: Keep dancing.
Jeg ble så begeistret for denne idéen. Musikken når frem mye bedre. Musikken kommer rett inn. DJ-en kommer nærmere, man hører og oppfatter hva hun sier, det fins ikke noe skrål å forstyrres av.
Jeg vil alltid sitte på første rad, alltid stå foran på konserter. Jeg liker ikke at noe distraherer meg i opplevelsen. Jeg vil være inni opplevelsen, ikke distansert, ikke så selvbevisst. De siste årene har det blitt stadig vanskeligere å oppnå tilstede-følelsen på konserter, og jeg har savnet det. Jeg savner å danse også. Audun Vinger skrev for en ukes tid siden i DN at det er urettferdig at det å gå ut å danse er så fremmedgjørende for godt voksne folk. Det er det. I går fant jeg en ny venn: Silent Disco.
På skjermer ble det vist dokumentarfilmer om Yoko Ono, og noen ganger tweets av henne. En av dem var: Keep dancing.
innlegg av fr.martinsen på
13:24
3 Kommentarer:
Sjukt kult! Det vil jeg gjøre en gang. Det var Silent disco på Roskilde et år, men jeg var aldri innom, jeg bare så på menneskene som dansa, og det var skikkelig fint. Et helt stille rom, og masse folk med headphones som dansa til hver sin musikk. Ble så glad av å se på før jeg løp videre til en konsert.
Det må være mere dansemoro i verden.
Jeg kom på, hodeklokke-mikrofon-teknologien kan jo brukes til mer.
Nachspiel må være silent.
Folk som sitter seint og prater i bakgården, på med hodeklokkene.
Det blir kanskje mer intimt med hodeklokkesnakking også? Stemmen kommer så nærme?
Fikk e-post fra en Yoko-blogger som har google-oversatt posten min, hyggelig. Sånn ser den ut.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden