Livet

I dag var jeg på Radiumhospitalet til sjekk nummer to etter strålebehandlingen før jul. Alt vel, neste sjekk i august. Jeg har fatigue, jeg smaker fortsatt ikke salt og søtt, jeg har tørr munn. Men dette er små problemer i sammenhengen. Da jeg kom hjem fra sykehuset gikk jeg over Olaf Ryes plass, på vei til en kafé for å feire med en frokost blant andre mennesker. Jeg gikk over plassen og kjente på hvor varmt det plutselig hadde blitt. Hjemme i bakgården blomstret det svære kirsebærtreet i morges, og alt tyder på at jeg skal få være i livet i enda mange år. Jeg kunne kjenne gleden i brystet et sted, den steig opp. Men i neste øyeblikk samtidig sorgen over han som ikke fikk oppleve denne våren ferdig, og heller ikke andre vårer. Noen av oss har flaks. Noen av oss er heldige.