torsdag, mai 16, 2013

Livet

I dag var jeg på Radiumhospitalet til sjekk nummer to etter strålebehandlingen før jul. Alt vel, neste sjekk i august. Jeg har fatigue, jeg smaker fortsatt ikke salt og søtt, jeg har tørr munn. Men dette er små problemer i sammenhengen. Da jeg kom hjem fra sykehuset gikk jeg over Olaf Ryes plass, på vei til en kafé for å feire med en frokost blant andre mennesker. Jeg gikk over plassen og kjente på hvor varmt det plutselig hadde blitt. Hjemme i bakgården blomstret det svære kirsebærtreet i morges, og alt tyder på at jeg skal få være i livet i enda mange år. Jeg kunne kjenne gleden i brystet et sted, den steig opp. Men i neste øyeblikk samtidig sorgen over han som ikke fikk oppleve denne våren ferdig, og heller ikke andre vårer. Noen av oss har flaks. Noen av oss er heldige.

4 Kommentarer:

Anonymous idaM sa ...

Gåsehudinnlegg.

Veldig godt å få en positiv oppdatering på statusen din.

16 mai, 2013 15:57  
Anonymous Hege sa ...

Varmen kom virkelig i dag, - og det er bare så vanvittig deilig å få leve. For den som har blitt minnet om at det ikke skal vare evig, er det sikkert ekstra skjønt. Jeg er veldig glad for at du er frisk.

16 mai, 2013 23:19  
Anonymous marianne. sa ...

Gode nyheter.
Kontrast til de triste.

17 mai, 2013 14:15  
Blogger fr.martinsen sa ...

Hei, og takk dere. Jeg leste kommentarene for noen dager siden og var glad for dem. Jeg har vært noen dager på en hytte, sovet og hvilt og kopet og snakket. Livet er rart og vi kan være glade vi som er i det.

23 mai, 2013 22:25  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start