Høvring og Petterson og Fossum og meg

De siste dagene har jeg glefset i meg tre nye romaner, dvs. Marita Fossums nye roman glefset jeg, leste i en fei for å få vite hva som skjedde, og hvis du vil lese noen som ble mer begeistret for "Et siste kyss" enn det, så kan du prøve Dagsavisens og NRKs anmeldelser.

Den fine overaskelsen var Mona Høvrings "Venterommet i Atlanteren". Mens jeg leste ble det så tydelig for meg hva jeg trenger for at jeg skal si JA til en roman, språket, det må overraske meg. Jeg kjeder meg hvis det er for mange setninger på rappen som bare beskriver rett frem noe som skjer sånn som denne hos Marita Fossum: Simone gikk ut av dusjen, tørket seg kjapt over kroppen og tvinnet håret inn i et badehåndkle.

Jeg trenger at det ofte nok flettes inn en observasjon som jeg kjenner meg igjen i, eller som er ny for meg, eller bare at språket gir meg godbiter.

I Marita Fossums roman hvisker personene i boka når de er alene. Jeg er opplagt ikke på lag med ei bok når jeg irriterer meg over det. Hvem hvisker når de er alene?

Mona Høvring derimot, ja sånn blir det. Mona Høvring, bruker ord som bistert og hungersnødig. Hun nekter seg ingenting ser det ut til når hun blander a-endelser og det vi tenker på som bredt språk, med ordvalg vi venter fra en gammel Aftenpostenmann. Språket gjør meg i godt humør, akkurat nå er alt mulig, sånn kjennes det mens jeg leser, som å være på vei inn i det tredje glasset.

Hun skriver "Det var ofte et slit å få bøkene med seg hjem, men strabasene hadde ei lystighet ved seg, da jeg av erfaring visste at innkjøpa kom til å hjelpe meg gjennom mange langdryge ettermiddager og kvelder og gjennom mang ei søvnlaus natt.

Sånn skriver Mona Høvring. Vil du lese flere og andre ord om boka, prøv Morgenbladets som jeg likte bedre enn Dagsavisens.

Der er Mona Høvring. Per Petterson likte jeg like godt som Mona Høvring. Jeg liker så godt når han forandrer retning midt i setninga, jøss, var det det som skulle skje mellom disse to punktumene. Sånn som i denne setninga som følger en bit som har handlet om Simon i Bibelen:

Og Simon fra Kyrene var ikke engang blant disiplene, de utvalgte tolv, han het ikke Peter etter Simon, og ikke var han fisker heller, han var fra landet, og fra landet, fra Mørk eller andre steder som det, hadde alltid vært treige, vært uvillige, de hadde ikke opprøret i seg (... setningen fortsetter).

Eller: Det var der butikken var og mølla var og bilverkstedet og BP-stasjonen var for dem som hadde bil og skolen for dem som gikk på skolen og kirka for dem som var kristne, og det var faen ikke få.

Eller: Hvordan går det med ansiktet, sa mannen bak disken, gjør det vondt ennå, nei, det går bra, sa Tommy.

Så da har du julegavetips, hvis du kjenner noen du tror liker sånne setninger.