Instagram, i all hast
Hvis man ikke er happy med inn-strømmen sin i Instagram følger du feil folk!
Jeg havnet akkurat i en minidiskusjon om Instagram på Twitter og innimellom har Twitter for få tegn, så jeg tar noen flere her og sender dem tilbake til Twitter igjen.
Påstanden var at folk på Instagram viser sitt perfekte liv og det er altfor mye pets, kids og solnedganger. Og da sier jeg som jeg alltid gjør, rediger lista di.
På Facebook kan du skjule de du ikke har lyst å få daglige oppdateringer fra, de merker ikke noe til dette og du har dem på lista og kan når som helst plukke dem frem igjen. På Twitter redigerer jeg nesten ukentlig lista mi slik at jeg har en inn-strøm jeg er nogenlunde fornøyd med. Noen sosiale forplikter finnes i alle sammenhenger, det får gå.
Jeg er ny på Instagram. Men gjorde det jeg har gjort hver gang jeg har tatt i bruk et liknende nytt redskap: Jeg har gått på jakt etter Instagram-brukere som passer meg. Jeg ser på folk jeg liker og sjekker hvem de følger. Før jeg følger noen ser jeg på bildene de legger ut: Har jeg lyst å se på dem? (det kan også være andre grunner til å følge folk).
Jeg har bladd meg gjennom en god del instgramkontoer i det siste, uten å følge dem. Og et fellestrekk har jeg lagt merke til: De fleste holder seg til norske enkeltpersoner, selv når de følger kontoer der de ikke kjenner avsenderen i tradisjonell forstand.
Jeg er bare i begynnelsen av å bygge opp min strøm, men jeg jakter meg like gjerne ut av landet, jeg jakter etter interessene mine.
Og så påstanden om at man viser frem pets, kids og solnedganger på Instagram. Sammen med pent skum på kaffekopper og høstløv kan jeg tilføye. Det er vel så enkelt at mange viser frem det de oppfatter som et trygt offentlig jeg, i kombinasjon med noe de får en følelse av: De blir glad av å se pent skum og høstløv og det er trygt å vise det frem. Litt koselig å se også syns jeg.
Blir det bare melkeskum og solnedganger følger man kanskje folk som holder seg litt strengt innenfor konvensjonene.
Jeg havnet akkurat i en minidiskusjon om Instagram på Twitter og innimellom har Twitter for få tegn, så jeg tar noen flere her og sender dem tilbake til Twitter igjen.
Påstanden var at folk på Instagram viser sitt perfekte liv og det er altfor mye pets, kids og solnedganger. Og da sier jeg som jeg alltid gjør, rediger lista di.
På Facebook kan du skjule de du ikke har lyst å få daglige oppdateringer fra, de merker ikke noe til dette og du har dem på lista og kan når som helst plukke dem frem igjen. På Twitter redigerer jeg nesten ukentlig lista mi slik at jeg har en inn-strøm jeg er nogenlunde fornøyd med. Noen sosiale forplikter finnes i alle sammenhenger, det får gå.
Jeg er ny på Instagram. Men gjorde det jeg har gjort hver gang jeg har tatt i bruk et liknende nytt redskap: Jeg har gått på jakt etter Instagram-brukere som passer meg. Jeg ser på folk jeg liker og sjekker hvem de følger. Før jeg følger noen ser jeg på bildene de legger ut: Har jeg lyst å se på dem? (det kan også være andre grunner til å følge folk).
Jeg har bladd meg gjennom en god del instgramkontoer i det siste, uten å følge dem. Og et fellestrekk har jeg lagt merke til: De fleste holder seg til norske enkeltpersoner, selv når de følger kontoer der de ikke kjenner avsenderen i tradisjonell forstand.
Jeg er bare i begynnelsen av å bygge opp min strøm, men jeg jakter meg like gjerne ut av landet, jeg jakter etter interessene mine.
Og så påstanden om at man viser frem pets, kids og solnedganger på Instagram. Sammen med pent skum på kaffekopper og høstløv kan jeg tilføye. Det er vel så enkelt at mange viser frem det de oppfatter som et trygt offentlig jeg, i kombinasjon med noe de får en følelse av: De blir glad av å se pent skum og høstløv og det er trygt å vise det frem. Litt koselig å se også syns jeg.
Blir det bare melkeskum og solnedganger følger man kanskje folk som holder seg litt strengt innenfor konvensjonene.
innlegg av fr.martinsen på
17:57
4 Kommentarer:
Jeg er også ny på Instagram, har bladd meg frem til en hel haug som jeg følger, for å se hvordan det er. Gjorde som du, tittet på bildene for å se om jeg ville se mer fra samme. Noen følger jeg av andre grunner, jeg følger dem andre steder på nettet, osv. Noen har jeg allerede avfulgt igjen, fordi de "spammer", eller sender ut for få av de tingene jeg håpet på å se mer av.
Blant de tingene jeg unngår, er unger, kjæledyr og annet privat fra folk som ikke angår meg personlig. Men litt av dette er ok innimellom hvis de legger ut mye av mine favorittmotiver.
Enig. Og litt unger og kjæledyr er interessant, for meg, hvis de interesserer meg, selv om jeg ikke kjenner dem. Jeg liker å se hvordan mora til Advanced Style og Lena Dunham ser ut.
Ja, den tingen er rar, og dukket kanskje opp med nettet, at man interesserer seg for private ting fra folk man ikke kjenner? Eller who am I kidding? Se og Hør har vært der siden lenge før vi fikk nett? Det er jo litt "de interessante menneskene" man ser mye på selv om de ikke nødvendigvis er kjendiser.
Folk har alltid vært interessert i folk. Om det var på kirkebakken vi spurte om dattra til presten som vi strengt tatt ikke kjente til nå.
Min påstand er at vi er interessert i endel privat stoff om de vi syns er interessante selv. Fnyser vi av Se og Hør er det bare fordi vi ikke bryr oss om akkurat de menneskene som er der. Mer eller mindre.
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden