søndag, november 18, 2012

Vigdis Hjorth,

beskriver tankeganger slik at jeg føler meg normal:

Om det naturlige er jeg ikke den rette til å snakke, tenkte jeg, som aldri hadde følt meg naturlig. Men kanskje det var naturlig. Hvem kunne avgjøre om min unaturlighetsfølelse var naturlig, vanlig? Hvem bestemmer innholdet av begrepet naturlig, hvem har hevd på det? Men det var jo du som brukte ordet, arresterer jeg meg selv. Det var du som hevdet det fantes steder det var mer naturlig å bli begravet enn andre steder, du skjønner hva jeg mener, ropte jeg i mitt indre. Så hysjet jeg på meg selv, formaner meg selv: Besinn deg! Du kommer ingen vei på denne måten! Men på hvilken måte da? På hvilken måte da? Brenn! hvisket det fra entreen.

Dessuten fikk boka meg til å huske på frimerkene av dronning Elizabeth i profil. De fantes i mange farger. Jeg ville til England.

Jeg ville til nesten alle steder som var merket av på radioen i stua. Halvparten av dere aner ikke hva jeg snakker om.

3 Kommentarer:

Anonymous tb sa ...

Herregud som jeg i alle fall litt aner hva du snakker om.. det med å ville reise til alle de stedene på radioen.. den radioen var full av eventyr, også når den var slått av og radioteateret ikke var på.. Så mange reiser jeg gjorde, til eventyrlige steder som jeg ikke fant noen andre steder enn på den radioen.. ok, noen av dem fant jeg i altlaset også, der reisene ble tegnet inn med blyant og forsøkt visket ut igjen etterpå... det atlaset gikk etter hvert i oppløsning..

21 november, 2012 09:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

Akkurat sånn. Vi hadde to radioer, en liten Kurér og en større en som var som et møbel. På begge var kunne man se en strek når man søkte etter stasjoner i andre land, en strek som beveget seg over byer og så kom det en skurrelyd og et fremmed språk kom litt uklart inn.

Faren min hadde reist til sjøs og vært i Aden og Antwerpen og vi hadde en konkylie i bokhylla og to pene negerdamer i en mørk fremmed tresort på veggen.

Verden ble litt større på den måten. Globus med lys hadde vi også, men den var ikke så fin å se på likevel som atlaset der jeg kom nærmere stedene, globusen er så uhåndterbar når man skal bruke den, mer som en lampe.

21 november, 2012 09:32  
Anonymous tb sa ...

Vi vokste opp i samme verden. Vi hadde også en liten grå Kurer, som etter hvert fikk selskap av en større Tandberg, med to høytalere, på stua. På fronten av begge sto et mylder av magiske stedsnavn.Verden lå i de to radioene.

27 november, 2012 13:32  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start