Vigdis Hjort: Den første, setningen

"Da jeg skulle sette de gamle grytene som ikke fungerte på den nye induksjonsovnen, i kjellerboden, kom jeg over dagboken min fra 2002."

Jeg, er jo ingen kommapirker

Jeg kan nok de viktigste kommareglene, men når jeg ikke er på jobben følger jeg dem nødig. Jeg syns fort det blir rotete med kommaer og jeg syns ofte de er insisterende for hvordan vi anbefales å forstå en setning. Jeg syns de ødelegger leseflyten, og mest bruker jeg komma for å foreslå et pust.

Jeg ble likevel forstyrret da jeg leste den første setningen i Vigdis Hjorts nye roman "Leve posthornet". Hvorfor skrev hun ikke heller, hvis hun nå absolutt skulle ha kommaer i den:

"Da jeg skulle sette de gamle grytene, som ikke fungerte på den nye induksjonsovnen, i kjellerboden, kom jeg over dagboken min fra 2002."

For er ikke dette en innskutt bisetning, der hvis man tar vekk det som er mellom kommaene så skal setningen fungere? Ifølge mine egne muligens kommaregler, så ville jeg satt komma som Vigdis Hjort hvis jeg ville fremheve at det var i kjellerboden hun satte grytene som ikke fungerte på den nye induksjonsovnen. Men det viktigste er vel at hun fant dagbøkene. Så jeg er forvirret fortsatt. Skal jeg først slenge om meg med kommaer ville jeg gjort det for rytmens skyld, slik Vigdis Hjort gjør det på side 14:

Men jeg ville ikke greid det, greide ikke engang reagere slik jeg burde, slik Rolf reagerte, med følelse, var bare nummen, ville bare skrevet som om det var noe jeg hadde spist, kjøpt.