tirsdag, august 07, 2012

Men kan vi dempe oss litt?

I Dagbladet i dag skriver Magnus Bernhardsen om kvinneforakt på nett. Utgangspunktet er Berge og den såkalte mannosfæren som mener kvinner selv bør ta ansvaret for voldtekt når de nå går rundt med klikk-klakk-sko og ser deilige ut. Les den her, interessant kommentar.

Kommentaren fikk meg til å tenke på noe jeg stadig tenker på: Hvordan vi bærer seksualiteten vår i offentligheten. Og hvordan vi blir lest som mennesker basert på seksuelle tegn.

La meg først gjøre det klart at jeg er for den enkeltes rett til å sexe seg utvendig nøyaktig som den lyster på vei ut døra og nedover gata. Og jeg er klar over at min elsk på folk som transer seg til på lekent vis og mitt indre neserynk av ungjenter med brune bare mager er klasseorientert. Det er likevel interessant å prøve å diskutere de strukturene de fleste av oss påfallende lett faller inn i, helt naturlig liksom.

For et par dager siden spurte en på Twitter

Synes dere jenter/kvinner at det er problematisk at ukjente menn sier "Du er vakker" eller snur seg etter dere på gata?

Spørsmålet minnet meg på noe jeg vagt husker: Etter et avisoppslag satt en kvinne på Skavlan og skulle forsvare at hun syns det var problematisk at bygningsarbeidere plystrer etter kvinner på gata.

Konteksten var klar: Så humørløst, neimen kjære deg da, er det ikke bare hyggelig å bli satt pris på, kan dere ikke bare overse det da hvis det er så plagsomt, nei nå skulle man sett - få tyn for å gi uttrykk for at noen er vakre også nå.

Og skulle man ønske å gå lenger ned i dypet: Ditt aseksuelle mannhatende vesen. Du skulle være glad noen har lyst på deg.

Så jeg svarte twitreren

"Ja, forbipasserenes gradering av ens tagbarhet har bismak, en påminnelse av maktforholdene." Det kom ikke noe svar.

Selv om seksualitet er en åpenbart viktig del av menneskelivet, og seksuell kapital er noe som er med sammen med de andre verdiene i menneskets bank, så skjønner jeg ikke den store plassen dette får i vår tid i vår del av verden.

Eller, la meg uttrykke meg anderledes: Jeg skjønner godt kommersielle krefter som drar oss inn i eksplisitt seksuelle uttrykk.

Men jeg er uenig

Jeg skulle ønske vi kunne dempe oss til hverdags, slappe av litt, gå med de flate bekvemme skoene så og si. Og så heller sminke kjeften rødere når vi er på den galeien.

Så svaret mitt er ja. Det er påtrengende å bli fortalt noe om ens seksuelle kapital uten at temaet ligger i lufta fra før. Som i alt annet er kontekst avgjørende, men med et par unntak kan jeg si at når det skjer ligger det alltid et tydelig og ubehagelig maktaspekt der.

Bernhardsen skriver:

Eit døme til: Det er mannosfærebloggarar som meiner kvinner som går i høge hæler er seksuell trakassering - av menn. Klipp-klopp lyden er eit høglydt, pågåande krav om seksuell merksemd, og er difor seksuell trakassering av menn som må høyra på det.

Det er synd dette synspunktet kommer fra en så en så ekstrem side av kjønnsdebatten, det gjør at trangen til å umiddelbart skyte det ned blir sterk. Og selvsagt er ikke menn slave av noen drifter. Men på samme måte som jeg kan bli litt sliten av å skulle forholde meg til min seksuelle kapital, kan jeg forestille meg at menn kan bli lei av å til stadighet bli invitert til å forholde seg seksuelt til mennesker når de bare er på vei til posten.

Dette har jeg ikke sett noen menn uttrykke.
Og det i seg selv synes jeg er interessant.

17 Kommentarer:

Anonymous Terje sa ...

To ting:

Jeg synes jeg må forholde meg til mine "kapitaler" i mange sammenhenger hver dag, og regner med at andre har det slik også. Er det verre å bli påminnet sin seksuelle kapital (som blir bedømt positivt når noen plystrer etter deg), enn andre kapitaler en måtte inneha, i andre situasjoner?

Og du skriver: "...kan jeg forestille meg at menn kan bli lei av å til stadighet bli invitert til å forholde seg seksuelt til mennesker når de bare er på vei til posten. "

Invitert? Det er jo slik mange av oss/vi er :) Trenger ingen påminnelse for å bedømme/tenke på/forholde seg til andre mennesker seksuelt, det skjer automatisk, og er ingen grunn til bekymring. Det er grunnen til at du ikke ser noen menn uttrykke seg om det. Det er ikke grunnet press fra andre eller kommersialisme, det er naturen. Og dermed ikke interessant i konteksten du nevner. Om vi trenger å fortelle de en ser "på vei til posten" hva en tenker om dem er en annen sak, men det er vel de færreste her til lands som gjør slikt uansett, litt vanligere andre steder i verden.

07 august, 2012 14:09  
Blogger fr.martinsen sa ...

1. Er det verre å bli påminnet seksuell kapital enn f.eks kulturell/økonomisk? Det vil jeg ikke tro. Men betyr det at vi ikke skal diskutere denne kulturelle siden ved samfunnet vårt?

Det er alltid grunn til å se på hvilke diskusjoner som blir avfeid som uviktige. Det skjer hyppig med diskusjoner som reises om kjønn i det norske samfunn.

For det er alltid noe som er verre, avskjæring av klitoris: Adskillig verre enn plystring, ikke sant?

Og med den strengheten på hva vi kan få snakke om er det bare sultne barn i Afrika som holder for en diskusjon.

Når det gjelder at min seksuelle kapital blir bedømt positivt når noen plystrer. Jo, men i plystringen ligger også det at plystreren mener han har rett til å fortelle deg hva han mener.

Den retten han mener å inneha er et uttrykk for makt over hvem som skal dømme og hvem som skal dømmes.

I kulturer der plystring og hoiing og utrop over din tilstedeværelse på gata er mer vanlig, kan jeg forsikre deg om at det er alt annet enn trivelig å ikke få gå i fred.

Plystring er et konkret eksempel bare, skjer lite i Norge, men det det uttrykker ligger likevel i vår kultur: At seksuell attråverdighet er jamt over viktigere for kvinner enn menn, se på hvordan kvinner og menn kler seg f.eks.

Og seksualiseringen av kvinners og jenters kropper ser ikke just ut til å avta.

Jeg bekymrer meg over det jeg vil.

At vi reagerer seksuelt på andre mennesker stemmer selvsagt, litt ulikt fra person til person, faser i livet etc. - Men naturen? Over naturen ligger haugevis av lag med kultur, det kan ingen av oss fri oss fra.

Jeg tror det kan være andre grunner til at menn ikke nevner de stadige invitasjonene til å reagere seksuelt. Det er derfor jeg nevner dette her.

07 august, 2012 14:31  
Anonymous Jonas sa ...

Det er frustrerende at kvinner sitter med en slik enorm seksuell kapital de færreste menn kan skilte med, men likevel skal detaljer som dette diskuteres som om de er store problemer.

Minner om milliardærer som klager over skattenivå, eller bortskjemte teens i amerikanske serier som griner over å ikke ha fått riktig farge på sportsbilen de fikk i bursdagspresang.

07 august, 2012 14:49  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg ser som sagt ikke at noen har skrevet at dette er problemer av de store. Hvis vi bare skal snakke om de aller viktigste spørsmålene her i samfunnet må vi holde kjeft mestparten av tiden av alle mann.

Menn har massevis av seksuell kapital, som regel i større grad støttet av andre ting enn selve kroppen, men også menns kropper er gjenstand for vurderinger.

07 august, 2012 14:58  
Blogger Heming Leira sa ...

Det som kanfå en mann til å tenke på om plystring er OK er hvis han skulle bli plystret etter av menn, la oss f. Eks. forestille oss at han passerer en gjeng med homser.

07 august, 2012 15:36  
Blogger fr.martinsen sa ...

Av respons på Twitter:
@tiarapower: Jeg likte siste kommentar der om at menn kan se hvor “gøy” det er med plystring, om de ble plystret på selv av homofile.

Det gjorde jeg også.

Flere om to timer.

07 august, 2012 20:56  
Anonymous Terje sa ...

Dette henger ikke på greip. For det første tviler jeg sterkt på at en moderne mann ville følt seg "forulempet" av å bli plystra på fra homofile (jeg ville ikke), og for det andre - dere glemmer at i "mann plystrer på kvinne"-situasjonen blir altså kvinnen plystret på av noen innafor den gruppa av personer hun normalt sett er tiltrukket av (menn), mens det ikke er tilfellet i det konstruerte eksempelet fra Twitter. Klart det også har noe å si.

07 august, 2012 21:50  
Anonymous Pål Julius Skogholt sa ...

Men er ikkje hovudpoenget makttilhøva mellom folk og kjønn som dette fenomenet viser? Eg trur og det kan vere skilnad på å bli plystra etter, avhengig av situasjonen. Ser for meg at det må vere verre til kvardags enn til fest. På veg til fest stiller ein seg kanskje meir ut enn ellers. Er det slik?

07 august, 2012 22:03  
Anonymous Terje sa ...

Hevder du at lag med kultur er vesentlig når det gjelder om menn ser på damer på en seksuell måte eller ikke, Fr. Martinsen?

07 august, 2012 22:27  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg skjønte ikke det siste spørsmålet ditt, Terje.

Men til den første kommentaren din, så antar jeg at Hemings poeng var at hvis det nå er så vanskelig for endel menn å forstå uønsket seksuell oppmerksomhet, så kan man jo for øvelsens skyld prøve å forestille at man selv ble plystret på av andre menn. Han kan jo evt. svare for det selv.

Men altså du, uansett seksuell legning så er jeg altså ikke tiltrukket av halvparten av jordens befolkning. Seksuell orientering gjør det ikke mer tiltalende å føle seg som et byttedyr idet man er på vei til jobb, for å sette det på spissen.

Pål Julius, jo nettopp, det var noe av det jeg prøvde å peke på, det strukturelle maktforholdet mellom kvinner og menn har selvsagt noe å si for hvordan en slik henvendelse oppfattes.

Og jo, forskjell på hverdag og fest som du sier, idet man har pyntet seg og er i en selskapelig setting ligger det mer i kortene at man komplimenterer hverandre.

På samme måte som at det har noe å si om det eksisterer en form for kontakt som gjør et kompliment mer som en del av en felles kommunikasjon.

Men mest er denne plystringen etc. for meg bare et konkret og enkelt eksempel på at det er mye seksuell tilstedeværelse ute og går som vi kunne klart oss uten.

Vi smører sex på i tjukke lag der det i stor grad er til plage, mener jeg.

07 august, 2012 23:35  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og forresten, den twitterdiskusjonen hopper jeg over å legge ut, det ble for komplisert å lage rekkefølgen på replikkene.

07 august, 2012 23:35  
Blogger Magnus sa ...

Spør du om eg som mann meiner det er eit problem å måtte sjå seksuelt tiltrekkande kvinner på gata?

Inviterer verkeleg kvinner deg til forhalda seg seksuelt til dei ved å gå med høge hæler?

Kor går grensa i så fall?

I debatten om hijab/niqab ville dei fleste av oss ikkje ha godteke argumentet om at menn er så ustyrlege at dei ikkje må sjå noko av kvinna.

Det er nok av menn dom ville vorte veldig forstyrra av at homofile plystra på dei, spesielt dei som har ideen om at alle homofile vil ha dei. Det finst jo situasjonar der det ville vore veldig truande, og menn vert valdtekne. Men ei lystig plystring trur eg dei fleste ville teke med eit smil.

08 august, 2012 09:39  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jeg spør om det ja, Magnus.

Men jeg legger ikke til grunn at en kvinne direkte inviterer deg til å forholde seg til henne seksuelt på grunn av høye hæler, selvsagt ikke.

Kvinner og menn er kjønn, men ofte er kjønnet irrelevant, som oftest vil jeg si. Når jeg sitter og løser en arbeidsoppgave er jeg oftest ikke bevisst hvilket kjønn jeg har. Og det greieste er hvis andre i øyeblikket heller ikke er det. Jeg syns f.eks det er forstyrrende å bli behandlet anderledes i en telefonsamtale på jobb på grunn av kjønn, kunne klart meg uten.

På samme måte synes jeg det er overdrevet å ødelegge føttene sine i høyhælte sko fordi det er en del av en kjønnskonvensjon for kvinner.

Hvis jeg var sjefen for skobruk ville jeg sagt at høyhælte sko er for de øyeblikkene vi virkelig har lyst til å leke kjønn.

Så som jeg skriver, vi sexer oss mer enn nødvendig. Kvinner mer enn menn. Kvinner settes også mer i en kjønnsbås enn menn, dvs de ses som kvinne ikke bare folk.

Dette er et system jeg skulle ønske vi kunne bevege oss bort fra.

På samme måte spør jeg meg da også, syns ikke menn det å bli appellert til som kjønn, av levende kvinner på gata med sine utringninger, av store reklameboards blir litt mye, er forstyrrende, noe dere godt kunne tenkt dere kunne dempes endel?

08 august, 2012 10:03  
Blogger Magnus sa ...

Levande kvinner i bybiletet vil eg ikkje seia er påtrengande, reklame og magasinframsider er det.

I ei setting der ein skal vera konsentrert, eller forhalda seg til andre menneske på ein profesjonell måte er det argument for å ha ein avdempa klesstil. Men det forstår vel dei fleste, har aldri opplevd det som noko problem sjølv.

08 august, 2012 10:26  
Anonymous Hege sa ...

Kanskje det er jeg som har problemer med å forholde meg til flere sider av folk samtidig, - men altså: Som jente synes jeg faktisk rett som det er at andre jenters signaler er slitsomme. Det handler om kontekst. På jobben for eksempel, sammen med en haug med ungdomsskoleelever som vi skal undervise, kommunisere med. Jeg synes det er forstyrrende når de voksne jeg jobber sammen med klikker av sted på megahøye heler, bærer selskapstøy, utringinger og mye sminke midt i krittstøvet. Jeg trodde dette var en slags måte å forsterke sine seksuelle signaler på, og det blir feil for meg på jobben, på litteraturjenteklubben, på kinobesøk. Det forstyrrer meg på en måte. Hvorfor er vi her, liksom? Veldig få menn gjør det samme. Det gjør de absolutt ikke, - og det får meg også til å føle at jenter gjør seg så små.

Til tross for det regner jeg med at folk tenker sex når de ser kolleger, venninner, klubbvenner, - det gjør i hvert fall jeg, men da foregår det i mitt hode og følelsesliv uten å forstyrre noen, og det henges ikke på en knagg som noen har viftet under nesa mi.

Og dette kan jeg ikke snakke om, faktisk, for det dreier seg om folk som står meg nær, og siden det er veldig personlig både for dem og meg, holder jeg det for meg selv, - og dere akkurat her og nå.

Er jeg helt på jordet?

08 august, 2012 21:54  
Blogger fr.martinsen sa ...

Nei, jeg mener jo det samme som deg. Jeg mener ikke at man ikke kan ha en lekfull dag på jobben, jeg vil nødig være min søsters vokter. Men det er totaliteten jeg vil diskutere om vi kan vær så snill å justere. Kulturen vår rett og slett.

Og når det gjelder lærere, så syns jeg jo det er desto større grunn til å tenke over hvilke signaler vi sender.

Det det dreier seg om er vel at særlig kvinner må konstituere seg som KVINNE, også når det bare er kvinner til stede, like mye da gjerne. Forsåvidt, det er trangt for menn også, det skal ikke mye til før noen stiller spørsmål ved deres seksualitet.

Jeg skjønner godt at du ikke snakker om det, jeg husker en gang i matpausen på jobben for mange år siden. Ingen ville være ved at det hadde noe med kjønn/sex å gjøre. Man bare tok på seg det som var naturlig å kle seg med nærmest.

Ofte er ikke folk med på at det fins subtile signaler, at det er en del av kulturen vår, at vi går inn i mønstre fordi vi ikke liker å bryte normer. Sånne diskusjoner blir ofte så konkrete, kjedelig konkrete: Men jeg har ikke tenkt å legge meg etter noen her i rommet, liksom. Neinei. Og så orker man ikke ta diskusjonen. Som noen av kommentarene i denne tråden også.

Men noen ganger må man prøve seg. Kom igjen, la oss se litt kritisk på vår egen kultur også.

08 august, 2012 23:47  
Blogger Ethical Voce sa ...

Bli med i diskusjonen om skandinaviske menn
http://www.the-spearhead.com/2013/01/25/scandnavian-men-leaving-feminists-to-themselves/

29 januar, 2013 07:42  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start