Highgate Cemetery

Jeg dro til Highgate Cemetery på lykke og fromme i dag. Jeg har lest om gravlunden fra tidlig 1800-tall flere ganger, lot likevel være å bestille plass på omvisningen, for det må man: Bestill plass en uke i forveien anbefaler de på nettsidene sine.

Hvis du klikker på bildene blir de større. Ikke alle er like gode, men skitt. Dette er en haste-bloggpost, som alle disse London-bloggpostene er, det er full fart og ut igjen til neste stopp. Det er igrunn en grei øvelse, å hastelage dem.

Men så bestemte jeg meg plutselig. Jeg gikk ut på busstoppet 4 meter fra inngangsdøra til herberget for å se hva det kunne by på. Buss til Notting Hill, ok. Buss dit og drosje av gårde, 20 pund for den, helt ok.

Jeg kom ni minutter før dørene til omvisningen åpnet. To stk. foran meg i håp om å få komme inn likevel. Da omviseren kom sa jeg at jeg jo vet at man må ha bestilt men at jeg håpet noen ikke ville dukke opp til plassen sin. Det gikk, jeg kom inn med et lite nikk, andre som kom senere fikk beskjed om å bestille. Flaks.

Kirkegården ser ut som noen forlot den for 50 år siden og så låste de opp døra i går. Det er litt sant. Den ble forlatt av private eiere noen år, men den har vært i bruk et par tre tiår igjen, men entusiaster holder den vedlike og passer på at det overgrodde, glemte preget består.

Derfor lar de nesten ikke besøkende inn, og bare med følge av omviser og bare på stiene han går. Med mindre man skal besøke noens grav da.

Det er med på å øke gleden, følelsen av å være utvalgt til å komme inn i en hemmelige hage. Det er mørkt, stiene er overgrodde, noen steder skinner lyset gjennom, man går rundt med ærefrykt og godt avslåtte mobiltelefoner.

Jeg anbefaler det, som dere skjønner. Med på veien får man byhistorie og kunsthistorie og litt om personene i gravene. Neste gang det passer skal jeg gå på lørdagstur til Dickens-failiens graver, ikke så mye på grunn av Dickens selv men fordi jeg da får gått på noen andre stier.

I tillegg til engler kan man ha både hester og løver til å passe på seg i døden åpenbart.

Da gravlunden ble anlagt var det fordi Londons gravsteder var mer enn fulle. Det ble anlagt 7 nye gravsteder på det som på den tiden var utenfor byen. Det var private som drev dem og de reklamerte. Highgate kunne reklamere med å ligge på en høyde med fritt utsyn over byen. Dessuten var det buede stier, noe som gjorde den mer intim. Og egyptiske ornamenter og søyler og pynt, egyptisk var da new shit på den tiden.
Nesten alle trærne er grodd opp i slutten av forrige århundre.

De pusser opp noen av gravene, nennsomt. Da vi gikk forbi holdt på å gi tilbake en engel hele vingen sin. En annen stein var pusset slik at man kunne se hvor hvit den var da den ble satt opp.