søndag, juli 22, 2012

Bruce Springsteen på Valle Hovin

Konserten på Valle Hovin var den nest lengste noen sinne. Bare slått med ett minutt av den i Madrid i juni, 3 timer og 47 minutter.
Her er set-lista.

En tilfeldighet gjorde at jeg gikk på Bruce Springsteen-konsert i kveld, og glad er jeg for det. Jeg trodde jeg hadde hørt meg ferdig på Springsteen for et par tiår siden, men slik var det heldigvis ikke.

En super konsert

Jeg liker oftest musikk som ståker det til litt mer, der rytmebildet er mer komplisert, men jeg måtte gi meg. For et hitparade å ta av, for en energi og glede.

For en scenefigur

Bruce Springsteen må være motsatsen av den som liker å se ut som den kjeder seg på scenen: Oh I am so bored og jeg håper jeg ser matlei og kul ut. Han gliser, han flørter, han løper, han leker med gitarene, spiller med rompa til slutt, dynker seg i vann, kniper igjen aua, skjærer grimaser.

Han flørter, men han gjør alt med verdighet. Han hilser fra Patti Scialfa og setter dermed en kontekst på flørten som kommer, han lar 22. juli være bakteppe for flere av sangene, men han antyder. Han tar en unge på scenen, men hun får ikke bare et vers som et søtt øyeblikk, hun blir tatt alvorlig. Han lar henne synge, han hjelper henne, lar henne synge mer, han lar henne bli til hun får sunget ordentlig.

Midt i Tenth Avenue Freeze-Out

Når han kommer til And the big man joined the band stanser musikken og vi får se en billedkavalkade av Clarence Clemons som døde i fjor. Og når sangen fortsetter går nevøen til Clemons lenger frem på scenen, men det blir ikke nevnt. Det blir ikke kliss.

Hva mer må jeg si før jeg går til sengs? Han har koringa langt fremme i lydbildet, som Leonard Cohen omtrent, jeg liker det. Han har et svært band. Det vises bildemiks på skjerm bak hele scenen i hd-kvalitet, jeg har aldri sett liknende oppløsning og lyssterkhet på storskjerm noen gang.

Bildene har bror tatt.

7 Kommentarer:

Anonymous Hjorthen sa ...

Jeg er litt usikker på om det stemmer at dette er den nest lengste konserten noen sinne. På The River-turneen hadde de opp til 38 sanger på set-lista, og nyttårskonserten i Nassau 1980 skal ha vart i over fire timer. Hevder noen, men det kan jo være en myte?

22 juli, 2012 17:30  
Blogger fr.martinsen sa ...

Det kan godt tenkes. Jeg kjenner ikke til kilden jeg lenker til. Han begynte i alle fall lenge før annonsert konsertstart. Kan hende det ikke er uvanlig.

22 juli, 2012 19:11  
Anonymous Hjorthen sa ...

Han har jo alltid vært beryktet for å holde på lenge. Sannsynligvis var det vel bare ingen som tenkte på å ta tida på konsertene hans på 70 og 80-tallet?

Angrer på at jeg ikke prøvde å få meg billett, men sånn er det jo hver gang han er i Norge.

22 juli, 2012 19:18  
Blogger fr.martinsen sa ...

Jo, det var det da? De ble da spilt inn på bootlegs. Men, det kan godt tenkes han har spilt lenger altså. Raskt google-søk bringer meg ikke nærmere svaret i farta.

22 juli, 2012 19:26  
Anonymous Hjorthen sa ...

Nå har vel Springsteen slutta å ta pause midt i settet tror jeg? Var det pause på Valle Hovin i år? Nei? Det gjør det litt kjelkete å sammenligne kanskje, jeg ser noen fortelle om konserter som har startet klokka 19.00 og holdt på til midnatt, men da har det vært pause midt i, og jeg har en mistanke om at noen av disse konsertene blir lenger og lenger for hver gang det fortelles om dem:-)

Spiller jo ingen rolle, det er fortsatt et par timer igjen før han tar igjen Grateful Dead. De skal ha spilt opp mot 6.5 timer ved minst en anledning:-)

22 juli, 2012 22:33  
Blogger fr.martinsen sa ...

Ikke et minutts pause, nei. Nei, det er ikke så farlig, bare gøy å tenke på de 90 små sekundene. Det stilige er jo at han holder på lenge, med fulls trøkk og ingen gikk hjem før tida.

23 juli, 2012 00:07  
Blogger fr.martinsen sa ...

Eller, ingen. Få da. Forbausende få.

23 juli, 2012 00:14  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

<< Startsiden