Og folk betaler
Eller snarere jobben, tenker jeg
For hvordan skal Märtha stakkars forsørge seg når hun er ferdig med å hente ut kroner fra det norske englemarkedet? Da skal hun fortelle hvordan kvinner kan gå veien fra offerrollen til å tørre og stå i kvinnekraften.Og, Gelius skal gi hjelp "til de mange arbeidstakere som sliter med tiltakslyst, motivasjon og trivsel på sin arbeidsplass. Det fører ofte til sykefravær, konflikter og mistrivsel."
Så hvis det er greit for deg at jeg irriterer meg over småting mens det er sult i verden, så gjør jeg det. Jeg ergrer meg også over ordbruken.
Man skal få påfyll
Da får man tro at det er noe som er tømt ut? At jobben tømmer deg for kraft? Da bør man kanskje ta tak i noe på jobben heller? Enn at Gelius (skal jeg våge meg på min første: sic?) skal forebygge konflikter på jobben?Det er tre foredragsholdere til, et vanlig dagseminar. Hva koster det?
2495 kroner. Da får du lunsj til. Og hvis jobben din betaler 1.295 kroner til så får du middag med forrett og dessert og to enheter drikke. Det er fri garderobe ser jeg.
På sidene til arrangøren Kraft står det at alt arbeide gjøres på fritiden, de 29 medlemmene betaler til og med 600 kroner året for å være medlem.
Jeg gjetter at Märta skal leve av foredragsinntekter.
Her kan vi følge med på hvem som skal være med, også offentlige helsepenger blir brukt.
innlegg av fr.martinsen på
17:17
4 Kommentarer:
Gelius? Rart hvordan et navn, eller rettere sagt vår opplevelse av det, vår lesing og forståelse av det, preges av et langt liv fullt av mer eller mindre trivielle ting som gir ting mening og skaper assosiasjoner... Ingenting finnes alene, isolert, alt henger sammen med alt? Da jeg var ung, veldig ung men gammel nok til å begynne å bli voksen, 12 - 13 år kanskje, var jeg opptatt av sex. Slikt hender visst med unge mennesker i den alderen. Dette var på en tid da de nakene damene i Vi- og Alle menn ennå hadde truse på.. de viste i alle fall ytterst sjelden kjønnshår (jepp, det var den gangen kjønnshår var noe man hadde også...). Vi unge mennesker som hadde begynt å bli interessert i sex, hadde derfor ikke all verdens stimuli omkring oss. En og annen legebok kanskje? Noen undertøysannonser? Og dermed ble den slags ting også utrolig spennende. Kondomer, f.eks., var veldig spennende. Vi ante vel hvordan den slags var tenkt brukt, eldre brødre og venner (de som visstnok hadde et blad som het Cocktail gjemt et sted..) kunne fortelle, men vi visste ikke hvor de var å skaffe. Ingen herrefrisør en gang, på bygda, gubbene klipte hverandre stort sett, med sånne små sølvblanke håndklippemaskiner. Men i avisen sto det små annonser for butikker vi visste solgte den slags ting. En av disse lå i Trondheim, adressa sto i de små annonsene deres, og de modigste av oss snek oss vekk fra gjengen nå vi var på skoletur, bare for å gå forbi på fortauet utenfor, i den trange brosteinsbelagte veita der den gikk.. Nei da, selv de modigste våget ikke å gå inn, da gikk vi (de, jeg var aldri blant de modigste, jeg hørte bare på skrytet etterpå, i bussen på vei heim) heller ned på det offentlige toalettet på torget og så på kondomautomatene der, helt til den stranga dama som var vakt kjeppjaget dem ut... Var faktisk noen som en gang fikk kjøpt kondomer der, før de ble kasta ut. De ble neppe brukt til annet enn ballonger? Kanskje litt onani? (Men ryktet gikk... en hadde visst vært sammen med hun søte en gang? Hun med de største puppeene, hun som også tisket og hvisket sammen med de kondomkjøpende?) Men altså, den hemmelige, forbudte og kjempespennende butikken, den som i våre fantasier inneholdt alt, ALT vi fantaserte om (senere begynte den visstnok å selge "leketøy" og porr også, så kanskje den allerede den gangen var mer spennende enn vi ante? Bra vi ikke visste det, i tilfelle, vi hadde vel sprengt en sikring hvis vi visste at det bak den diskrete døren med det lille skiltet gjemte seg den slags ting?) het Gelico.
Og hver gang jeg ser navnet Gelius, så kortslutter det i hjernen til Gelico. Og etter hvert så ble jo det litt passende også? Gelius ble visst like fiksert på sex som vi 13-åringene fra bygda den gangen tidlig på 70-tallet?
Kanskje han burde få borgerlønn, fordi han minner gamle gubber om en uskyldig ungdom? Märtha, derimot, får holde seg til fjærsanking...
Du har tråkka opp en bred sti i hjernen mellom de to ordene, ja. Fin historie.
På vei hjem fra jobb nå gikk jeg og tenkte på hvor umulig det er for oss å snakke om kristendommen av den typen som de fleste praktiserer her i Norge.
For de som tror, skal vi ha så mye respekt at vi knapt kan åpne kjeften.
Og de som tror på engler på feil måte, eller muligens bare har et supert forretningstalent, og de med spøkelseshus, de må vi le av, men ikke stille kritiske spørsmål.
De som surrer med å tro at myndighetene kontrollerer oss med mikrochips eller no i dampen bak flyene, de er så crazy at de får seile sin egen sjø.
De andre, muslimene særlig for tiden, de må modernisere seg, diskutere kultur/religionen sin slik at den tilpasses hva som passer oss andre.
Foredrag kan være underholdende det, som stand up, eller teatermonologer kanskje, men det er jo humbug. Jeg har vært på en del sånt siste halvannet året, og de sier jo det samme alle sammen, på hver sin måte. Og så snakker de om folka på arbeidsplassen, og fordeler dem i grupper. Gir dem farger kanskje, eller ansikter på powerpointpresentasjonen sin. Blid, nøytral, sur. Og så prøver man å få tilhørerene med seg gjennom å latterliggjøre de sure. For det faller ikke foredragsholderen inn at noen i salen kan være sure og negative. De sure og negative er visst aldri med på foredrag.
Kanskje det er derfor de er sure?
Takk!
Legg inn en kommentar
Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]
<< Startsiden