tirsdag, januar 24, 2012

På ski!

Det er lett å skille ski-fiffen fra meg

Jeg er blitt tilsnakket flere ganger de siste dagene. Etter en entusiastisk statusoppdatering om at jeg har gått min andre skitur i år, hevet en bekjent øyenbrynet i kommentarfeltet og skrev at han gikk 70 km forrige uke. Men at han ikke så noen grunn til å skrive dette på facebook. Det er bare de som nesten aldri er på ski som driver med den slags, skrev han.

Han har helt rett selvsagt

Bare vi som er fylt av gode følelser for at vi endelig har tatt oss sammen og kommet oss opp i skogen og sett at det ikke var så kjedelig der likevel, skriver sånt på Facebook. Vi og de som klarer å snike inn sine 70 km bakveien.

Men det var ikke bare min utilslørte og barnslige deleglede som var feil. Jeg gjorde resten feil også: Jeg led ikke nok.

Jeg liker ikke å lide

Forrige søndag gikk jeg i Lillomarka og tenkte at dette er så norskt som jeg får det: Først skal det streves og svettes oppover bakkene før det kommer et lite unnarenn som belønning. Lillomarkaturen var å måtte spise sild og poteter før jeg fikk dessert, jeg følte meg som et tvunget barn.

Da var det annen sus over denne søndagens tur: Å ta T-banen opp til Frognerseteren og cruise nedover til Sognsvann. Det er min favoritt-tur. Men den er for lettvint selvsagt. Det er alltids noen som forteller at de gikk andre veien, fra Sognsvann og opp. De veltrente heldiggrisene som kan kjenne gleden ved å spurte oppover, som liker at det river litt, eller hva det gjør. Vi andre må lure oss med gøy.

Og så er det de som nevner at dette jo er en ypperlig begynnertur for småbarnsfamilier og om litt, når formen tar seg opp så skal jeg bryte ut i blomst som en super skigåer.

Joda, det kan vel tenkes

Men jeg hadde en fin tur faktisk. Ikke en gang lengtet jeg etter at den skulle ta slutt. Tvertimot, idet jeg gikk på T-banen på vei hjem tenkte jeg: Mere! Og jeg tenkte på om jeg skulle ta meg en tur etter jobben selv om det er mørkt da.

Det er, som Helsedirektoratet sikkert ville sagt det, de turene man tar som er poenget, ikke de turene man tenker man skulle tatt.

Jeg skrev en annen variant av temaet i Aftenposten for et års tid siden.

Så jeg sklei nedover i godt humør, jeg svettet og jeg pustet for det er ikke bare nedover, det er mye bortover og også litt oppover. Mot slutten mener jeg at jeg fikk ferten av det man kaller flyt.

I kommentarfeltet i går skrev Marianne:

Skitur er jo bare sååååå seff at det skriver man ikke om. Mil på ski er som et diskret, antikt lommeur. Det er der, men skal ikke viftes under nesa på publikum.

Strikking og bakst er bare kult hvis det bedrives av skatere og sånt (dvs helst hekling), bakst kaaaaanskje hvis du er mann, 34 år og setter surdeig. Ellers er de tingene vel helst skam, kjerring eller mammablogg. Evt alle tre på en gang.

Jepp. Slik er det nok

7 Kommentarer:

Anonymous tb sa ...

"Det skal ikke være gøy å trene, det skal være vondt!", forkynner en insisterende vestlending hver uke på TV, og jeg kjenner at han tar fra meg enhver treningsmotivasjon jeg måtte ha med sin høylydteog autoritære nypuritanske moralisme.. Jeg som går til jobb et par ganger hver uke, tar en skitur i ny og ne, men liker å kose meg på tur.. Og å "kose seg", det er det verste vi kan gjøre, det skal gjøre vondt, du skal lide, ellers teller det ikke.. Får meg til å tenke på selvpiskere og Opus Dei og deres fiffige cilice og andre slike ting.. Og i lunsjen på jobb sitter de, mennene på min alder, og diskuterer høylydt ting som rubbing og silikon (under ski, altså.. spør meg ikke om hva det dreier seg om) og ulike løpsstilers fordeler og ulemper, og utveksler med dårlig skjult stolthet detaljer om diverse belastningsaker de har pådratt seg og hvor mange titalls mil de tilbakelegger i løpet av ei uke... Å gå på ski fordi det er fint og trivelig, eller for å nyte naturen, det er alldeles feil, skjønner jeg.

25 januar, 2012 12:48  
Anonymous Anonym sa ...

Det er vel "søren" meg ikkje motsetninger og ha en trivelig tur på ski og det og ha utbytte fysisk av turen.
For og komme i form må man bevege seg og det og komme i skikkelig god fysisk form gir givinst.
Gevinsten er at sterke utfordringer blir en fornøyelse. Dette har eg erfart og veit derfor ka eg snakke om. God tur.
mamma

26 januar, 2012 01:17  
Blogger fr.martinsen sa ...

Og jeg har gått på ettermiddagstur. Tre og en halv time tar det fra jeg går ut av jobbdøra til jeg kommer inn hjemme igjen.

Jeg var litt redd for at det ikke skulle være folk i marka en mørk ettermiddag, men det var sannelig feil. 50 stykker gikk av på de to siste T-banestoppene på Frognerseterbanen samtidig med meg, med akebrett og ski og snowboard i hendene.

Det var pent og litt skummelt i skogen når det var kveld. Det er veldig mange år siden jeg har gått i lysløype.

Og det var min tredje tur, like mange som i fjor. Jeg kan nemlig ikke bare nyte, jeg må telle også, for å motivere meg. Det er riktignok fint å være på skiene, men å komme seg til løypa er fortsatt tiltak.

26 januar, 2012 08:04  
Anonymous tb sa ...

For meg handler naturopplevelser, på ski eller til fots, om nytelse, ikke nytte. Som med god mat, gode bøker, god musikk, god drikke; ikke noe jeg hengir meg til fordi det er nyttig, men fordi jeg nyter det, fordi det gir meg glede og nytelse. At det sikkert også er nyttig og bra for meg, er bonus. Men det kan aldri bli min motivasjon. Så når mottoet blir at det skal gjøre vondt, går jeg av toget. Det samme når motivet blir status, fordi det å ha gått/syklet Birken blir noe man skal gjøre for å bevise noe for andre og høre til i en eksklusiv "klubb"; da er jeg for lengst avmeldt. Avmotivert.

26 januar, 2012 10:48  
Blogger fr.martinsen sa ...

Men helt fri for det er du vel ikke? Ikke jeg i alle fall. Jeg har stadige diskusjoner med meg selv hvor mye nytelse kontra nytte jeg får.

26 januar, 2012 18:56  
Anonymous tb sa ...

Nei da, det bor en puritaner i meg også.. Særlig når jeg sliter meg fem kilometer opp bakkene til jobb på morgenen, jender det innimellom at jeg ikke kjenner nytelsen.. Men som oftest kommer den når jeg ser soloppgangen eller noe slikt.. Utrolig hva rosa skyer i øst kan gjøre. (Jeg er i bunn og grunn en levende klisje.. og liker det..) Men nytelsen er det eneste som kan motivere meg; når det blir plikt og smerte, orker jeg ikke å være med. Så ja takk til ei flaske cognac i sekken på fjellturen, ja takk til mørk sjokolade ved bålet, ja takk til hyggelig rusling i bjørkeskogen i mai i stedet for knallhard intervalltrening...

27 januar, 2012 09:35  
Blogger fr.martinsen sa ...

Tenkte ikke på puritaner, mer på at jeg prøver å tilføre en dose fornuft/slit eller hva vi skal kalle det for at kroppen kan holde ut nytelsen flere år og samtidig være frisk.

Forsåvidt det samme med endel arbeid, jeg liker at det er gjort, ikke å gjøre det.

Men sukre pillen så ofte som mulig.
Gøy er mye bedre enn ugøy.

27 januar, 2012 22:36  

Legg inn en kommentar

Abonner på Legg inn kommentarer [Atom]

Linker til dette innlegget:

Opprett en link

<< Start