Nå mens varmen strømmer

rundt i årene våre

Kan vi ta med romfolket også? Kan sigøynerne som tigger få del i omtanken vår? Kan vi klare å ikke distansere oss fra dem også, ikke generalisere og gjøre det lettvint for oss selv ved å fortelle hverandre at alle av dem er en del av organiserte gjenger som stjeler?

For et par uker siden skulle jeg pante flasker på kiwibutikken min. Det var sent om kvelden og automaten var slått av. Det var ikke det at den var full, den var avslått. Jeg gikk til en av de som arbeider der og sa fra og han fortalte meg at han slo av automaten for å unngå den gjengen du vet som kommer og panter mye, du vet - den gjengen. Han hadde annet å gjøre i butikken enn å ta i mot flasker fra disse menneskene.

Det som gjorde meg ekstra trist og opprørt var den selvfølgeligheten han fortalte dette med, han var helt sikker på at vi var på lag, han fryktet ingen reaksjon fra meg.

Det er ikke så rart. Det er tydelig for meg. Ellers fornuftige mennesker i omgangskretsen, politiet og politikere som intervjues om tiggerne, journalister som intervjuer dem gjentar stadig uten å nyansere at sigøynerne som kommer til Norge for å tigge driver krimininalitet. De sier ikke noen av dem.

De sier de er organiserte og kommer i gjenger og jeg pleier svare de jeg snakker med at jeg håper da for guds skyld de har organisert seg slik at de ikke kjøper seg togbillett hver for seg men drar i en buss som de betaler han i nabobygda for å kjøre.

Jeg er ikke naiv, jeg vet at noen av dem knytter seg til kriminelle i Norge og utfører oppgaver i samarbeide med dem. Men politiet er ikke brydd med å anslå tall, de snakker om gruppen som helhet og journalistene er oftest ikke brydd med å spørre.

Slik slipper vi ubehaget med å se nøden rett foran øynene våre, for disse menneskene har ikke krav på omtanken vår, vi har definert dem ut.

Så mens deler av twitterstrømmen min begeistres av at Kiwi på Romsås har snudd Dagbladet og VG slik at forsidene ikke synes for å slippe å se ansiktet til gjerningsmannen forteller jeg dere at Kiwi i Markveien snor seg for å slippe å ta imot flasker som sigøynere har pellet opp fra oss som ikke orker ta dem med hjem fra parken.

Og mens vi fortsatt omslutter hverandre med kjærlighet foreslår jeg at vi vurderer om vi kan ta med sigøynertiggerne blant dem vi prøver å tenke klart om.