Candy Darling

Jeg har nevnt Candy Darling flere ganger, transen fra New York som bl.a var med i Warhol-filmer og som døde av levkemi i 1974, bare 29 år gammel. Jeg festet meg først ved sangen til Lou Reed, sunget av Antony på Reeds Raven-turné i Oslo. Seinere kom bildet av henne som ligger døende på coveret av Antonys plate, merkelig stylet for situasjonen.

I dag kommer dokumentarfilmen om Candy Darling
Hvis man er i USA i det minste
På Avenue of the Americas

Even after becoming a downtown celebutante, Candy Darling, who took female hormones, resisted having the surgery to complete gender reassignment. “I’m not a genuine woman,” she said. “But I’m not interested in genuineness. I’m interested in being the product of a woman.”

Det over er fra anmeldelsen i New York Times i går. Kommentarene i filmen leses av Fran Lebowitz, husker søren ikke hvor jeg nettopp leste/så noe om henne.

The movie’s matter-of-fact truth teller, the writer Fran Lebowitz, who spent time in the Warhol orbit, remembers the grim era when being a female impersonator on the streets of New York was against the law.


Jeg ble oppmerksom på filmen gjennom Nasjonalgalleriet, se innslaget
Og se traileren for filmen

Eller se/hør sangen i alle disse fine versjonene:
Antonys fine
Antony og Lou Reed i Julian Schnabels film, der Lou Reed smiler så søtt (! ja) til slutt.
Eller Beth Gibbons, en annen favoritt (hvem skal se Gibbons OG Portishead sammen i sommer, det er jeg, det er jeg)


Og så de heldiggrisene som er på påskeferie i New York nå..